Forskjell mellom NEETs (unge utenfor arbeid, utdanning og opplæring) i Norge mellom kommuner i ulike sentralitetsklasse 1–6, 2015–2021.

Abstract

Formålet med rapporten er å gi tall på forskjell mellom NEETs (ungdom som verken er i arbeid, under utdanning eller i annen opplæring), i Norge mellom kommuner i ulike sentralitetsklasse 1-6 i perioden 2015-2021. Rapporten trekker også fram enkelte funn: 1. Forskjellene i NEET-andel mellom kommuner med høy og lav sentraliseringsgrad er liten. For den laveste utdanningskategorien har rurale kommuner markant lavere NEET-andel enn sentrale. 2. Når NEET-kategorien brytes ned på ulike arbeidsstyrkestatuser, kommer det fram at samlegruppen «Andre, ikke på tiltak» er den største, og at denne andelen er større i de mest sentrale kommunene. Andelen unge på uføretrygd er større i de minst sentrale kommunene. Unge i arbeid, utdanning eller opplæring her kaldet EET. Når denne EET- kategorien brytes ned på samme måte, utgjør sysselsatte den største gruppen. Her er forskjellene små mellom sentrale og rurale kommuner. 3. NEET-andelen for landet totalt ligger lavere i 2021 enn i 2015 – uten at det kan påvises en tydelig trend. Forskjellene mellom de mest og minst sentrale kommunene er også relativt stabil, med enkelte fluktueringer i årene 2020-2021. 4. Befolkningssammensetningen varierer med sentralitetsgrad: De mest sentrale kommunene har høyere andel innvandrere og lavere andel lavt utdannede. 5. Det er forskjeller i NEET-andeler mellom befolkningsgrupper: Innvandrere og lavt utdannede er overrepresentert. 6. NEET-andelen varierer mellom fylker, med de største andelene i Oslo eller Vestfold og Telemark, avhengig av måltall og den minste andelen i Møre og Romsdal.