| dc.description.abstract | Det har vært nedgang i laksepopulasjonen i en rekke elver på Sunnmøre over flere år. I denne forbindelse ble prosjektet «Mer laks og sjøørret på Sunnmøre» etablert. Prosjektet er ledet av organisasjonen Lakseelvene på Sunnmøre og finansiert av Hofseth Aqua AS med flere offentlige bidragsytere. Et delmål i dette prosjektet var å undersøke smittestatus til laks i utvalgte elver. Denne undersøkelsen ble gjennomført som et pilotstudie av NORCE LFI i samarbeid med Universitetet i Bergen.
Årsakene til nedgang i laksepopulasjoner i elvene på Sunnmøre kan være sammensatt og inkluderer redusert overlevelse i havet, menneskelig påvirkning på ferskvannshabitatet, overfiske og fiskeoppdrett (lakselus, rømt fisk, smittespredning). Både menneskelige aktiviteter og klimatiske variasjoner kan bidra til endringer av laksens ferskvannshabitat og miljøforhold som inkluderer vannstand og vannkvalitet i gyteelver. Slike endringer kan bidra til sykdomsutbrudd blant villaks i vassdrag som i verste fall kan ha bestandsreduserende effekt over tid. Alvorlige sykdomsutbrudd som kan ha negativ effekt på villakspopulasjoner kan forekomme dersom smittsomme fiskepatogener er til stede under ugunstige miljøforhold som gjør fisken særlig mottakelig for slike smittestoffer.
Høsten 2020 ble det samlet inn villaks for å undersøke smittestatus i elver med både dårlig og god bestandstilstand. Dette inkluderer stamfisk brukt til kultiveringsformål i Bondalselva og Korsbrekkelva, samt voksen laks samlet inn som potensiell stamfisk i forbindelse med genbank-arbeidet i Søre Vartdalselva, Norddalselva og Eidsdalselva. I tillegg ble det samlet inn villfanget parr fra de samme elvene (med unntak av Eidsdalselva). Det ble også samlet inn parr fra andre elver med dårlig eller ustabil bestandsstatus (Ramstaddalselva og Stordalselva) og parr fra elver med god bestandsstatus (Åheimselva, Vikelva, Aureelva og Ørskogselva). Det ble undersøkt totalt 44 stamlaks og 100 lakseparr fra disse nevnte elvene.
Ingen klinisk syk fisk ble observert blant de undersøkte fiskene. Utbredelse av makroparasitter hos både parr og voksenlaks ansees å være naturlig og normal. Det ble observert 3 ulike typer makroparasitter hos parr (haptormark, rundorm og elvemuslinglarver) og 4 ulike typer hos voksen laks (gjellelus, rundorm, ikter, bendelmakk).
Villaks fra de utvalgte elvene ble også testet for 15 ulike typer mikroparasitter (virus, bakterier, protister) med bruk av qPCR-metoder. Dette er metoder som påviser tilstedeværelse av spesifikt arvestoff (DNA eller RNA) i en prøve, og er brukt til å beskrive forekomst av de mikroparasittene det ble testet for.
Det ble ikke påvist ILA-virus hos noen av de undersøkte fiskene. Det ble påvist indikasjoner på smitte med SAV (PD-virus) og PMCV (CMS-virus), men smittenivåene var svært svake og resultatene er vurdert som usikre. Viruset PRV1, som er årsak til sykdommen hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB), er utbredt blant oppdrettslaks langs norskekysten. PRV1 ble påvist hos voksne villaks fra de fleste elvene, med størst infeksjonsgrad hos laks fra Eidsdalselva. Det ble også påvist lave nivåer med PRV1 hos enkelte parr fra noen av elvene. Matfiskanlegg med laks i fjordene på Sunnmøre er sannsynligvis et viktig reservoar og smittekilde til PRV1 i den undersøkte regionen.
SGPV var viruset som var vanligst å påvise hos voksen villaks i de undersøkte elvene, med størst infeksjonsgrad hos laks fra Søre Vartdalselva. Andre undersøkelser har vist at dette viruset kan være svært smittsomt. Smitte mellom stamfisk holdt i kar over lang tid kan derfor forklare den høye andelen av voksen villaks som testet positiv for dette viruset i vår undersøkelse.
Klassisk furunkulose er en sykdom som er rapportert å ha en bestandsreduserende effekt på villaks i elver. Sykdommen skyldes smitte med bakterien Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida, og er regnet som endemisk (etablert) i noen få vassdrag i Norge. Det ble påvist Aeromonas bakterier hos voksen villaks i noen av elvene på Sunnmøre. Størst infeksjonsgrad ble registrert hos laks fra Eidsdalselva og Korsbrekkelva. Det ble også påvist Aeromonas bakterier hos parr, og i størst grad hos parr fra Ørskogelva. Real-time qPCR-testene som ble brukt i denne undersøkelsen skiller imidlertid ikke mellom ulike arter eller underarter av Aeromonas bakterier. Dette er derfor resultater som krever videre undersøkelser for å identifisere hvilke typer Aeromonas bakterier villaks på Sunnmøre kan være smittet med. I vår undersøkelse ble kun en fisk med høye nivåer av Aeromonas DNA i nyre vev (voksen laks fra Eidsdalselva) videre analysert og sekvensert. Resultatene viste at denne var smittet med bakterien Aeromonas sobria.
Det ble først påvist Renibacterium salmoninarum (agens for sykdommen BKD) i gjelleprøve hos en voksen fisk fra Søre Vartdalselva, men infeksjonen er vurdert som svak. Det ble imidlertid ikke påvist spor av denne bakterien i nyreprøve fra samme fisk. Det ble også gjennomført en re-analyse av både gjelle- og nyreprøve fra denne fisken. Resultatene fra denne analysen viste negative resultater. Smitte med bakterien R. salmoninarum er derfor vurdert som usikker og lite sannsynlig.
Bakteriene Flavobacterium psychrophilum, Ca. Branchiomonas cysticola og Yersinia ruckeri var mest utbredt blant villaks og ble påvist hos både parr og voksen villaks. Smitte med F. psychrophilum var særlig vanlig hos både parr og voksen villaks fra Søre Vartdsalselva, men også i Bondalselva og blant parr i Åheimselva. Dette er en bakterie som er kjent for å smitte laksefisk i ferskvann og i brakkvann. Regnbueørret er beskrevet som mer mottakelig for denne bakterien enn laks. Mulig smittereservoar for denne bakterien kan derfor være settefisk- eller matfiskanlegg med regnbueørret i fjorder med lav
salinitet. Rømt fisk kan ha bidratt til å spre smitte fra slike områder til ulike elver i regionen. Det er antatt at F. psychrophilum kan smitte vertikalt, altså fra foreldrefisk til avkom. Smittet stamfisk brukt til kultiveringsformål kan derfor bidra til å spre smitte med denne bakterien i elv ved utsett av rogn og yngel.
Det ble påvist varierende grad av infeksjoner med protister som Ichthyobodo spp. (flagellat), Paranucleospora theridion (mikrosporidie) og Tetracapsuloides bryosalmonae (myxosporidie) hos parr og voksen laks. Særlig parasitten T. bryosalmonae har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Smitte med parasitten T. bryosalmonae ble hovedsakelig påvist hos parr og undersøkelsen viser at parasitten er naturlig utbredt blant villaks i flere elver på Sunnmøre. Denne parasitten er årsak til sykdommen proliferativ nyresyke (proliferative kidney disease; PKD) og alvorlige bestandsreduserende sykdomsutbrudd hos vill laksefisk i ferskvann har blitt rapportert fra flere land inklusiv Norge. Slike sykdomsutbrudd kan forekomme i perioder med høy vanntemperatur i elven (>15 °C).
Denne gjennomførte undersøkelsen vil være et viktig grunnlag for videre helseovervåking av elver som har svake eller ustabile villaksbestander på Sunnmøre. Resultatene kan også være veiledende for helsekontroll av stamfisk brukt til kultiveringsformål. Det ble eksempelvis påvist relativ høye nivåer av laksepox virus (SGPV) som kan indikere moderat eller kraftig infeksjoner hos alle stamfiskene fra Søre Vartsdalselva. Alle stamfiskene fra de undersøkte elvene hadde også høyt smittenivå med bakterien Flavobacterium psychrophilum. Smittevei til SGPV er foreløpig ikke kjent, men bakterien F. psychrophilum er antatt å kunne smitte vertikalt. Det blir oss bekjent sjeldent testet for slike smittestoffer i helsekontroll av stamfisk. Utsett av rogn og yngel fra smittet stamfisk kan potensielt bidra til smittespredning og etablering av smitte i elver. Dette kan i verste fall ha bestandsreduserende effekt på grunn av økt predasjon av smittet og svekket fisk i elvene, økt forekomst av sykdomsutbrudd blant lakseyngel, samt redusert sjøoverlevelse blant smittet smolt. | en_US |
