Habitatkartlegging av Bolstadelva og Vosso i 2020

Abstract

Samlet sett viser kartleggingen at det forekommer gyting av laks i hele Vossovassdraget. Imidlertid er det flere steder lite hulrom i elvebunnen og dermed dårlige skjulforhold for eldre ungfisk i flere av de undersøkte områdene. Dypere områder (store dype høler) kan kanskje være en faktor som i seg selv virker som skjul for ungfisk (NORCE LFI, egne observasjoner). Betydningen av dette er usikker og vektlegges ikke i denne vurderingen. Analysen basert på den fysiske kartleggingen, tilsier at skjul er begrensende for fiskeproduksjonen i en del av segmentene, mens tilgangen til gytemuligheter er begrensende i noen få områder. En samlet vurdering tilsier at det er moderate produksjonsforhold med tanke på gyte- og skjulmuligheter i Vossovassdraget og at tilgangen til skjul trolig er den faktorer som påvirker produksjonen mest negativt. Av de totalt 13 segmentene kartlagt i Vossovassdraget, ble 3 kategorisert som å ha høyt potensial for smoltproduksjon (24 % av elvearealet), 8 segment hadde moderat (62 % av elvearealet) og 2 hadde lavt antatt potensial for smoltproduksjon (14 % av elvearealet). Basert på denne analysen og kunnskap fra andre vassdrag angående produksjonen av smolt, er smoltproduksjonen potensielt antatt å være fra 54 800 - 85 500 smolt. Dette gir en tetthet av laksesmolt fra 5,5 – 8,6 pr. 100 m2. I Bolstadelva er produksjonen av smolt utfra samme forutsetninger anslått å variere fra 18 926 – 27 800 smolt, mens tilsvarende variasjon i Vosso nedstrøms Vangsvatnet er fra 30 103 – 48 038 smolt og Vosso oppstrøms Vangsvatnet fra 5 745 – 9 630 smolt. Basert på denne tilnærmingen blir det relativt sett produsert flest smolt pr. 100 m2 i Bolstadelva (fra 8,0 til 11,7 smolt) og minst oppstrøms Vangsvatnet (fra 3,9 til 6,5 smolt). Tilsvarende er det antatt at smoltproduksjonen i Vosso varierer fra 5,0 til 7,9 pr. 100 m2. I dette anslaget er det ikke tatt høyde for at det også kan produseres smolt i innsjøene. Det er kjent fra tidligere at laksen også bruker innsjøene som leveområde i både Vossovassdraget og i flere andre laksevassdrag både på Vestlandet. Selv om produksjonen av laks pr. arealenhet vil være lavere i innsjøene sammenliknet med elvestrekningene, utgjør Evangervatnet, Vangsvatnet og Seimsvatnet til sammen et så stort areal at de totalt sett kan utgjøre et betydelig bidrag til vassdragets produksjon av laksesmolt. I tillegg produseres det laksesmolt i Teigdalselva og delene av Strandaelva og Raundalselva som ikke er kartlagt (oppstrøms samløpet). Det er derfor rimelig å anta at det reelle potensialet for smoltproduksjon i hele Vossovassdraget er høyere enn 85 500 smolt.