| dc.description.abstract | I denne underveisrapporten fra prosjektet Evaluering av implementering av rammeplan for barnehagen presenteres resultater fra fem undersøkelser som med ulike metodiske tilnærminger og datagrunnlag, har undersøkt sentrale aktørers tilpasninger til rammeplanen i barnehagesektoren. To overgripende problemstillinger har ledet undersøkelsene: A) Hvordan tolker sentrale aktører målene og intensjonene i den reviderte rammeplanen, og hvordan erfarer de iverksettingsprosessen? og B) Hvordan arbeider aktører på ulike nivå for å iverksette rammeplanen? I tillegg inngår to problemstillinger som er rettet mot spesifikke tema i rammeplanen: overganger og samisk innhold: C) Hvordan arbeider sentrale aktører og barnehager for å inkludere og sikre de samiske rettighetene som er inkludert i rammeplanen? og D) Hvordan tilrettelegger og sikrer sentrale aktører og barnehager barns overgang til barnehagen, internt i barnehagen og fra barnehagen til skolen? Hovedfunnene kan oppsummeres slik: En bredt forankret rammeplan Rammeplanen oppfattes som en videreføring og tydeliggjøring av barnehagens samfunnsmandat og oppgaver mer enn en endring, og den har bred legitimitet i sektoren. Videre anses rammeplanen som et godt styringsverktøy for aktører i og utenfor barnehagene. Iverksettingsprosessen erfares ulikt, men alle kjenner rammeplanen og har tatt den i bruk. Sentrale aktører på feltet ser implementeringen av rammeplanen i sammenheng med andre reformer og pågående endringer i barnehagesektoren. Bred innsats og en sterk eierrolle Sentrale aktører utenfor barnehagen har bidratt til iverksettingen av rammeplanen nasjonalt, regionalt og lokalt. Spesielt eiere spiller en viktig rolle i implementeringen av rammeplanen. Eiers og barnehagens størrelse påvirker implementeringsprosessen, men eiers styringskapasitet og lokale konkurranseforhold har også klar betydning. Barnehagenes implementering av rammeplanen skjer derfor i et samspill mellom interne og eksterne prioriteringer innen de gitte organisatoriske rammene. Alle ansattgrupper involveres i implementeringen På barnehagenivået er styrere og pedagogiske ledere sentrale iverksettere, og har sørget for at rammeplanen når ut til ansatte. Ambisjonen om klargjøring av ansvar og tydeliggjøring i retning kan synes å ha nådd ut til alle ansatte i barnehagene. Det varierer likevel hvordan og i hvilken grad ansatte bruker rammeplanen i sitt daglige arbeid. Mens noen barnehager bruker rammeplanen aktivt i planleggingsprosesser, bruker andre barnehager den mer som legitimering av virksomheten. Styrking av samiske rettigheter, men varierende praksis Sentrale aktører utenfor barnehagene arbeider i svært varierende grad med å inkludere de samiske rettighetene. Norske barnehager formidler samisk språk og kultur først og fremst ved å feire den samiske nasjonaldagen. De samiske barnehagene opplever at det er mer utfordrende å arbeide med samisk språk enn med samisk kultur og tradisjon. Solid arbeid med overganger i hele barnehagesektoren Evalueringen finner at sentrale aktører i og utenfor barnehagene prioriterer høyt å jobbe med overganger, både til, internt i barnehagen og fra barnehage til skole. Arbeidet med overganger i barnehagene knyttes ikke særskilt til innføring av rammeplanen i 2017. En rammeplan i spennet mellom forskrift og læreplan Et av formålene med rammeplanen var å utvikle rammeplanen som en tydeligere forskrift enn tidligere rammeplaner. Rapporten viser at rammeplanen blir oppfattet som tydelig og klar og som et godt styringsredskap, samtidig som enkelte aktører påpeker at det fremdeles er vanskelig å føre tilsyn med grunnlag i rammeplanen. Ansatte opplever rammeplanen som et godt pedagogisk verktøy med stort handlingsrom til å fylle begreper og fagområder med innhold med utgangspunkt i faglig skjønn. | |
