Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBirkeland, Ina Bakke
dc.contributor.authorBarlaup, Bjørn Torgeir
dc.contributor.authorPostler, Christoph
dc.contributor.authorVelle, Gaute
dc.contributor.authorSkoglund, Helge
dc.contributor.authorHelle, Turid Myklebust
dc.contributor.authorStöger, Elisabeth
dc.date.accessioned2021-02-11T12:45:41Z
dc.date.available2021-02-11T12:45:41Z
dc.date.created2021-01-22T14:09:06Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2727438
dc.description.abstractDåsånavassdraget er en sideelv til Otra, og var en del av det opprinnelige utbredelsesområdet til den relikte laksen bleke før den forsvant fra vassdragsavsnittet som følge av forsuring. I perioden 20142018 har det årlig blitt plantet ut om lag 100 000 blekerogn for å reetablere bleka i vassdraget. En markert økning i fangsten av bleke i rusefiske i perioden 2016 til 2019 viser at en del av bleka som stammer fra rognpantingen vandrer ut i Dåsvatnet. Basert på fangstene i Dåsvatnet er det rimelig å anta at bleke som stammer fra rognplantingen i årene 2013-2018 vil gi opphav til kjønnsmoden hofisk fra og med høsten 2019 og fram til ca år 2024. For at reetableringen skal lykkes er en avhengig av at bleka i denne perioden klarer overgangen til naturlig reproduksjon. Ved en første gyting i 2019 vil ungfisk kunne påvises ved elektrisk fiske fra og med 2019 og en kan forvente å registrere naturlig rekruttert bleke i rusefiske fra og med 2021 eller 2022. I motsetning til fangstene av bleke i storrusa i Dåsvatnet er fangsten av bleke på elektrisk fiske på rennende vann påfallende lave. Dette illustreres ved at det høsten 2019 ble fanget 246 bleke og 2255 aure på rusefiske, mens det bare ble innfanget en bleke og 91 aure på stasjonsnettet for elektrisk fiske. I tillegg ble det tatt fire bleker ved kvalitativt elektrisk fiske. Årsakene til de lave tetthetene på elvestrekningene er ikke kjent, men flere forhold kan bidra til bl.a. at bleka vandrer inn i Dåsvatnet, naturlig lav produksjonskapasitet, lav fangbarhet ved elektrisk fiske og forsuring. I Dåsånavassdraget var forsuring et problem i 2019. Alle stasjoner viste kraftige til moderate forsuringsskader på bunndyrsamfunnet. Felles for stasjonene med ulik tilstand på vår- og høstprøver var at vårprøvene viste dårligst forsuringstilstand. Kalking av Dåsåna ble startet opp med innsjøkalking av Dåsvatn i 2013, og det er bygget to kalkdoserere i Dåsåna som ble satt i drift januar 2018. Forsuringssituasjonen og effekten av kalkingen vil bli fulgt opp i årene fremover gjennom det nyetablerte stasjonsnettet i Dåsåna. Det er ingen tegn på organisk belastning i Dåsånavassdraget. I Otra ovenfor Brokke Kraftverk er det ingen antydning til forsuringsproblemer eller organisk forurensing. På strekningen mellom Brokke Kraftverk og bassenget ved Rysstad indikerer forsuringsindeks 2 «dårlig» til «moderat» økologisk tilstand, dvs. kraftige forsuringsproblemer. ASPTindeksen indikerer «god» økologisk tilstand i 2019, men har tidligere år indikert «dårlig» økologisk tilstand. Rett nedstrøms Brokke kan gassovermetning i vannet tilsynelatende ha påvirket faunen på tilsvarende måte som forsuring, selv om skade i forbindelse med sure episoder ikke kan utelukkes. I restfeltet nedenfor Tjurrmodammen er det i 2019 ingen antydninger til forsuringsproblemer eller organisk belastning, men den ene stasjonen øverst i restfeltet viser «moderat» økologisk tilstand og tegn til organisk belastning. Ved Herpelandsåni som renner inn i restfeltet forekommer det kraftig forsuring og «svært dårlig» økologisk tilstand, men organisk belastning er ikke et problem her. Lokaliteten nedstrøms Hekni kraftverk (St. 14) viser i 2019 et forsuringsskadet bunndyrsamfunn med økologisk tilstand som varierer fra «dårlig» om våren til «moderat» om høsten. For lokalitetene nedstrøms Byglandsfjorden i 2019 viser både stasjon 15 og stasjon 16 tegn til sterk forsuring. Disse stasjonene har vist moderate forsuringsskader på flere tidspunkt tidligere, men det er usikkert på om dette skyldes forsuring eller at begge lokalitetene har sakteflytende vann og dermed lite egnet bunnsubstrat for bunndyrundersøkelser. Også ASPT-verdiene har variert kraftig på denne lokaliteten, og viser for 2019 kun organisk belastning ved stasjon 16.
dc.language.isomis
dc.publisherNORCE Norwegian Research Centre AS
dc.relation.ispartofLFI - Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
dc.relation.ispartofseriesLFI - Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
dc.titleBiologiske undersøkelser i Dåsåna og Otra 2019
dc.typeResearch report
dc.description.versionpublishedVersion
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
dc.identifier.cristin1877235
dc.source.issue372
dc.source.pagenumber30


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel