| dc.description.abstract | I perioden 2014-2018 er det gjennomført undersøkelser av tettheter av ungfisk, gytefisk og det er utført en kartlegging av det fysiske habitatet i Kongsfjordelva. Tetthetene av ungfisk av laks undersøkt i perioden 2014-2018, viste en svært høy gjennomsnittlig tetthet av både årsunger og eldre lakseunger nedstrøms kraftstasjonen i hovedløpet . Tilsvarende høye tettheter av laks ble også funnet oppstrøms kraftstasjonen i restfeltet, men ca. 3,2 km opp i restfeltet, var tetthetene lavere. Oppstrøms et juv, som ligger ytterligere ca. 3,5 km videre opp i restfeltet, har det ikke blitt registrert ungfisk av laks i noen av årene. Tetthetene av aure har generelt vært svært lave både oppstrøms og nedstrøms kraftstasjonen, men noe høyere i restfeltet. Det ble registrert svært få ungfisk av røye i vassdraget, og da kun på enkeltstasjoner. I flere av sideelvene har det blitt registrert både laks og røye, og spesielt Bryggarielva, Magerdalselva og Dagenvasselva fremstår som viktige sideelver for laks. Gytefisktellingene har vist at gytebestanden av laks har vært høy, og at gytebestandsmålet har vært oppnådd med god margin hvert år i undersøkelsesperioden. Basert på vurderinger fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, er forvaltningsmålet nådd for denne bestanden. Det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet. Det har blitt observert få sjøaure, sjørøye eller oppdrettslaks på gytefisktellingene. Den romlige fordelingen av gytefisken, viser at det er god fordeling av laks i hovedløpet, men ikke i restfeltet. I restfeltet har de fleste gytefiskene blitt observert i «Gressdammen» som ligger ca. 1 km opp i restfeltet. Den genetiske analysen som er samlet inn for perioden 2014-2018 viser at det er en signifikant sannsynlig innkrysning av rømt oppdrettslaks i Kongsfjordelva. Basert på kvalitetsnormen for villaks, blir den genetiske integriteten til Kongsfjordelva derfor klassifisert til å være av moderat kvalitet. Dette betyr at det er indikasjoner på en svak genetisk endring i bestanden. Basert på resultatene fra de fiskebiologiske undersøkelsene og den fysiske kartleggingen i perioden 2014-2018, er det registrert store forskjeller i produksjonen av laks i ulike områder i Kongsfjordelva. I hovedløpet nedstrøms kraftstasjonen og Buetjernet, er produksjonen av laks svært høy og kartleggingen av de fysiske forholdene tilsier generelt at det er et godt tilbud for gyting og oppvekst av ungfisk. Oppstrøms kraftstasjonen i restfeltet, er fiskeproduksjonen høy i den nederste strekningen (25 % av den nederste delen), og den fysiske kartleggingen i restfeltet tilsier svært gode gyte- og oppvekstforhold her. Videre oppstrøms i restfeltet er det nesten ikke lakseunger (midtre) og ingen i øvre del. Dette tilsvarer 75 % av produksjonsarealet i restfeltet og den fysiske kartleggingen tilsier begrensa gytemuligheter og moderate oppvekstforhold for ungfisk i midtre og øvre del. Reguleringen synes ikke å ha hatt en negativ effekt på produksjonen nedenfor utløpet av kraftverket (hovedløpet). Trolig kan økt vannføring om vinteren (krav om minstevannføring) ha redusert eventuell stranding av gyteområder og på den måten ha bidratt i positiv retning. Med et samlet snitt på 104 årsunger og 100 eldre laks pr. 100 m2 på de undersøkte stasjonene nedstrøms kraftstasjonen for hele perioden, er ikke strekningen rekrutteringsbegrenset. Antallet registrerte gytefisk og den romlige fordelingen av disse i den undersøkte perioden, tilsier at det blir gytt på alle de registrerte gyteområdene og at gytefisken fordeler seg i hele hovedløpet nedstrøms kraftstasjonen. Vannføringsdataen fra NVE er usikre i vinterhalvåret pga. oppstuving av is, men viser at vannføringen har droppet noen ganger om vinteren i... | |
