| dc.description.abstract | Høsten 2019 ble det planlagt utfisking av rømt oppdrettslaks i 20 vassdrag i Sogn og Fjordane, Hordaland og Østfold etter avtale med oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO). I tre av vassdragene (Vikja, Årøyelva og Daleelva i Høyanger) ble utfisking organisert i et eget prosjekt, ettersom disse elvene ble pålagt ekstra oppfølging etter en rømmingshendelse ved Slakteriet Brekke AS sin lokalitet Instefjord i Gulen kommune høsten 2019. Hensikten var å redusere risiko for genetisk påvirkning på ville laksebestander ved å fjerne rømt oppdrettsfisk fra vassdragene. Arbeidet omfattet kartlegging av rømt oppdrettsfisk i gytebestandene gjennom drivtelling, og utfisking ved bruk av harpun og not. I tillegg ble det utført utfisking med stangfiske i samarbeid med lokale grunneierlag og/eller fiskerlag i 13 av elvene. Det ble fanget oppdrettsfisk i 18 av de 20 vassdragene. Totalt ble det tatt ut 710 oppdrettsfisk, hvorav 701 oppdrettslaks og 9 regnbueaure. Av disse ble 648 fisket ut av lokalt organiserte uttaksgrupper (grunneierlag/lokale fiskerlag) med stang eller ved utsortering i fisketrapp, 43 ble tatt ut av prosjektgruppen ved snorkling og bruk av harpun, mens 17 laks tatt i kilenot driftet i regi av OURO i fjordsystemet utenfor Vossovassdraget. Noe av fangstene (177 oppdrettslaks og 1 regnbueaure) ble tatt i de tre vassdragene (Vikja, Årøyelva og Daleelva i Høyanger) hvor utfisking ble utført som en del av pålagt oppfølging etter rømmingen fra Slakteriet Brekke AS sin lokalitet Instefjord i Sognefjorden. Det ble tatt ut rømt oppdrettsfisk med størrelse fra 0,6-7,9 kg (gjennomsnitt 2,8 kg). Det foreligger informasjon om kjønnsmodning for 152 av fiskene, hvorav 21 % var kjønnsmoden. De øvrige fiskene var umodne, og dermed ikke gyteklare høsten 2019. For mange av fiskene som er fanget med stangfiske lokalt mangler det informasjon om kjønnsmodning, men det er sannsynlig at mange av disse er umodne, og at andelen umodne fisk totalt sett er høyere. Stangfiske er ofte konsentrert i nedre del av elvene og i elveosen ved utløp i sjø, som også er det området hvor umodne rømt fisk ofte oppholder seg. Uttak med harpun, not og garn utføres i hovedsak på gyteplassene oppe i elven, hvor en finner den rømte oppdrettsfisken som er kjønnsmoden og gyteklar. Ved utfisking ble det avlivet til sammen 23 villaks som ble feilaktig bestemt som oppdrettslaks, eller som følge av skader oppstått under fiske. Basert på resultater fra drivtellinger ble andelen rømt oppdrettslaks i gytebestandene før utfisking beregnet å være > 10 % i fem av elvene (Rosendalselvene, Opo, Steinsdalselva, Vikja og Årøyelva), 410 % i tre elver (Etneelva, Frugardselva og Daleelva i Høyanger), og < 4 % i åtte elver (Eidselva, Nausta, Daleelva i Vaksdal, Storelva i Arna, Tysseelva, Eidfjordvassdraget, Jondalselva og Uskedalselva). Med to unntak (Frugardselva og Opo) ble innslaget redusert til < 4 % etter utfisking. I fire av elvene var det ikke mulig å få tilstrekkelige data til å beregne andelen oppdrettslaks ved drivtelling (Gaula, Vossovassdraget, Oselva og Glomma). Resultatene viser at flere av elvene hadde et betydelig økt innslag av rømt oppdrettslaks sammenlignet med foregående år. Økningen var i hovedsak blank, og tilsynelatende nylig rømt fisk, og kan relateres til kjente rømmingstilfeller (Instefjord), men trolig er det også bidrag fra andre og ukjente rømmingskilder. Resultatet viser at andelen rømt oppdrettslaks ble betydelig redusert i flere av de aktuelle elvene, og dermed bidro utfiskingen til å redusere risikoen for genetisk påvirkning på bestandene av villaks. | |
