Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGabrielsen, Sven-Erik
dc.contributor.authorSkår, Bjørnar
dc.date.accessioned2021-01-25T08:37:02Z
dc.date.available2021-01-25T08:37:02Z
dc.date.created2021-01-22T15:52:01Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2724414
dc.description.abstractI Teigdalselva foreligger det ikke krav om minstevannføring. Svært lave vannføringer og dårlig habitatkvalitet er vurdert til å være en betydelig flaskehals for fiskeproduksjonen. Med dette som utgangspunkt var det ønskelig å finne en dynamisk vannføring som tar hensyn til fiskens ulike livsstadier. Den overordnede målsetningen i prosjektet har vært å komme frem til hvilke vannføringer som til enhver tid er mest gunstig for å bevare fiskeproduksjonen samtidig som hensynet til kraftproduksjonen blir ivaretatt. For å kunne fastsette en vannføring som tar hensyn til både fiske- og kraftproduksjonen, ble det utført kartlegging og oppmåling av gytegroper og viktige gyteområder, og det ble gjennomført skjulmålinger. Ved hjelp av flyfoto, dronefoto og tidligere oppmålinger med differensiell GPS, ble det funnet en sammenheng mellom vanndekt areal og vannføring. Fremgangsmåten rettet seg etter metodene som er beskrevet i Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag. Basert på resultatene av sammenhengen mellom vanndekt areal og vannføring, vil en vannføring på 400 l/s ved Kråkefossen trolig dekke mesteparten av elvebunnen i Teigdalselva som har høyest habitatkvalitet for ungfisk (skjul) og gyteområder. En analyse av vannføringen logget ved Kråkefossen i perioden 2014 - 2019, viser at det var behov for å slippe vann 12,3 % av tiden for å sørge for minst 400 l/s ved Kråkefossen i Teigdalselva. Dette betyr at vannføringen ved Kråkefossen basert på naturlig tilsig er 400 l/s eller høyere i 87,7 % av tiden i denne 6-års perioden. Analysen viser store mellomårsvariasjoner mellom «tørre» og «våte» år. F.eks. viser analysen et behov for slipp i 4 dager i 2017 og 101 dager i 2018. I hovedtrekk viser analysen at behovet for vannslipp er størst i vintermånedene november - mars, mens det ikke var behov for vannslipp i det hele tatt i mai og juni. En viktig del av å innføre en miljøbasert vannføring er at det etableres styringssystemer for automatisk å kunne regulere slipp av vann etter tilsiget i Teigdalselva. I tillegg til målestasjonen til NVE ved Mestad, etablerte BKK sin egen målestasjon ved Kråkefossen i 2013. Denne ligger 7 km oppstrøms loggeren på Mestad, og er lokalisert rett nedstrøms vandringshinderet. En sammenligning mellom disse to loggerstasjonene kan være med på å belyse usikkerheten i loggerdataene. Vannføringen øker generelt relativt sett ganske mye fra Kråkefossen og ned til Mestad. Tilløpsbekker nedstrøms Kråkefossen kan bidra med mye vann i visse perioder og er viktig for produksjonsforholdene. Samtidig ...
dc.language.isomis
dc.publisherNORCE Norwegian Research Centre AS
dc.relation.ispartofLFI - Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
dc.relation.ispartofseriesLFI - Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
dc.titleMiljødesign i Teigdalselva, Vestland
dc.typeResearch report
dc.description.versionpublishedVersion
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
dc.identifier.cristin1877396
dc.source.issue378
dc.source.pagenumber42


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel