| dc.description.abstract | På oppdrag fra Sogn og Fjordane Energi AS har Norce LFI gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Vetlefjordelvi i perioden 2016-2019. Det ble også igangsatt et miljødesignprosjekt i 2015 for å bøte på tidligere identifiserte flaskehalser som begrenser fiskeproduksjonen i vassdraget. Basert på dette ble det laget en konkret tiltaksplan i 2016 som ble revidert i 2017. Det er registrert store mellomårsvariasjoner i gjennomsnittlige tettheter av aure på de kvantitative stasjonene undersøkt i perioden 1998-2019. Gjennomsnittlig tetthet for årsunger (0+) av aure nedstrøms Mel i perioden er ca. 21 fisk pr. 100 m2, mens tilsvarende oppstrøms Mel er ca. 13 fisk pr. 100 m2. For eldre aure (>0+) er gjennomsnittlig tetthet nedstrøms Mel ca. 13 fisk pr. 100 m2 i perioden, mens tilsvarende oppstrøms Mel er ca. 15 fisk pr. 100 m2. Nesten 7 av 10 årsunger har vært fanget nedstrøms Mel kraftstasjon, mens tilsvarende for eldre aure er ca. 50/50. Dette tyder på at det er lavere overlevelse av ungfisk nedstrøms Mel kraftstasjon enn oppstrøms. Det er en økning i totaltettheten av eldre aure i undersøkelsesperioden, spesielt siden 2016. Gjennomsnittlige tettheter av aure på de kvantitative stasjonene undersøkt i perioden oppstrøms anadrom strekning (oppstrøms Juskafoss) i 1998-2019 viser også store mellomårsvariasjoner. Gjennomsnittlig tetthet for årsunger (0+) av aure i perioden er ca. 6 fisk pr. 100 m2, mens tilsvarende for eldre aure er ca. 14 fisk pr. 100 m2. Ungfisken oppstrøms Mel kraftstasjon har en bedre vekst enn ungfisk som lever nedstrøms Mel kraftstasjon. Undersøkelser av tettheter av ungfisk i en rekke sidebekker som renner inn i Vetlefjordelvi, viser at disse er viktige leveområder for sjøaure. Det er gjennomført habitattiltak i fire bekker til nå: Vetleelvi/Raudbakkgrovi, Vatnaskredgrovi, Rabbagrovi og i Monsøygrovi. Foreløpig evaluering av utførte habitattiltak, tyder på at disse er vellykket. Imidlertid er det behov for innhenting av flere data for å kunne konkludere eller eventuelt å komme med forslag til justeringer av tiltakene. Tetthetene av laks på de kvantitative stasjonene undersøkt i perioden 1998-2019 har vært svært lave og har vært lavere enn 2 fisk pr. 100 m2 for alle årsklasser nedstrøms Mel. Det er nesten ikke fanget laks i restfeltet oppstrøms Mel i hele overvåkingsperioden. I flere år er det ikke registrert laksunger. Det er registrert et relativt lavt antall gytefisk av både sjøaure og spesielt laks i restfeltet oppstrøms Mel kraftstasjon og i hovedløpet nedstrøms Mel i perioden 2016-2019. Dette er bekymringsfullt med tanke på at vassdraget var fredet i de siste årene og at gytefisktellingene gjenspeiler det totale innsiget til vassdraget. Den historiske utviklingen av ungfisktetthetene i elva viser og en nedadgående trend og gjennomsnittlige tettheter av ungfisk viser en markert nedgang etter kraftreguleringen. Denne utviklingen sammen med det lave innsiget av sjøaure er bekymringsfullt. Vetlefjordelvi kan allikevel sies å ha en sterkt redusert, men selvreproduserende og livskraftig sjøaurebestand. Utviklingen sammen med innført fredning av sportsfiske, viser imidlertid at det ikke er et høstingspotensial for sportsfiske i elva på tross av denne fredningen. Produksjonspotensialet for sjøaure og laks er redusert som følge av effektene av vassdragsregulering. Dette skyldes trolig hyppige endringer i vannføringen (effektkjøring), redusert fiskevekst grunnet lavere temperatur om sommeren og reduksjon i skjulmuligheter grunnet endrede hydromorfologiske forhold (vannføring og terskler). Kraftverket kjøres i henhold til konsesjonen gitt av NVE ... | |
