| dc.description.abstract | Tapping av kaldt bunnvann fra Sysenmagasinet for å opprettholde minstevannføringen i Vøringsfossen har ført til lavere temperaturer og dårligere oppvekstsvilkår for laks og sjøaure i Bjoreio. Som et tiltak for å øke vanntemperaturen, og dermed bedre vekst og rekrutteringsforholdene for fisk i vassdraget har regulanten endret tappemønsteret ved å erstatte noe av tappingen av kaldt bunnvann fra Sysendammen med varmere vann fra inntakene/sperredammene ved Isdal og Bjoreio. Etter etableringen av Leiro kraftverk, som utnytter vannet som tappes fra Sysendammen for kraftproduksjon, og Storlia kraftverk som utnytter fallet fra inntaket i Bjoreio ved Storlia og inn i Sysenmagasinet, kommer tiltaket med temperturmanøvrering i konflikt med potensialet for kraftproduksjon. Som et grunnlag for å vurdere alternative fremtidige tappealternativer har NORCE LFI utredet effekten av hvordan ulike temperaturforhold påvirker fiskebestandene i vassdraget. En analyse av data fra fiskebiologiske undersøkelser utført i perioden 2004-2019 viser at vanntemperatur, målt som gjennomsnittstemperatur i perioden juli – august, påvirker både vekst og tetthet av ensomrig (0+) sjøaure i Bjoreio. Rekrutteringen av laks har i store deler av perioden vært begrenset av lav gytebestand, men det er også en signifikant sammenheng mellom temperatur og vekst hos ensomrig laks. Dette viser at temperaturforholdene om sommeren i den første vekstsesongen er viktig for årsklassestyrke og rekruttering hos ungfisk. Videre viser ungfiskdataene at fiskestørrelsen hos alle aldersgrupper av både laks og sjøaure har blitt redusert over perioden 20042019. Denne reduksjonen i vekst gjenspeiler en tilsvarende reduksjon i vanntemperatur om sommeren i samme tidsperiode, og skyldes trolig endringer i tappemønster. Det har samlet blitt tappet mindre vann fra lukene i Isdal og Bjoreio slippunkt i perioden etter at Leiro kraftverk ble satt i drift i 2011, og lavere vanntemperatur gjenspeiler sannsynligvis et økt bidrag av kaldt bunnvann fra Sysendammen i siste del av perioden. For å vurdere effekten av alternative tappemønstre, ble det utviklet en individbasert modell for å modellere vekst, smoltalder og overlevelse hos laks som en funksjon av vanntemperatur i Bjoreio. Det ble benyttet temperaturdata for ulike scenarioer for tapping utviklet av Multiconsult. Scenarioene inkluderte simulerte temperaturer for ulike tappemønster/vannføringer fra Isdal, Bjoreio slippunkt og Sysen for to ulike år (2014 og 2016). Resultatene fra modelleringen tilsier at det har liten effekt på vekst, smoltalder og overlevelse om hvorvidt vannslippet (2 m3/s) tappes fra Isdøla eller Bjoreio slippunkt, eller er fordelt på begge slippstedene, men større effekt av å øke bidraget av kaldt vann fra Sysedammen. Det siste scenariet resulterer i lavere vekst og økt smoltalder, og som følge av dette en 15-16 % reduksjon i smoltproduksjon sammenliknet med scenariet med slipp av vann fra både Isdal og Bjoreio slippunkt. Resultatene viser at tiltaket med å erstatte kaldt bunnvann med varmere vann fra Isdal og Bjoreio slippunkt har en effekt på rekruttering, vekst og smoltalder, og dermed fiskeproduksjonen i Bjoreio. Laksebestanden i vassdraget er fortsatt lav og sårbar, og vannslippet vurderes som et viktig tiltak for å bedre oppvekstforholdene for fisk i vassdraget. Effekten av tiltaket synes ikke å være avhengig av om hele eller deler av vannes slippes fra Isdal eller Bjoreio slippunkt, men styres av hvor stort bidrag disse to slippstedene har totalt i forhold til volumet av kaldt bunnvann som tappes ut fra Sysendammen. Veksten hos ungfisk var også vesentlig bedre i begynnelsen undersøkelsesperioden da vannslippet fra Isdal og Bjoreio slippunkt var større (om lag 4,5 m3/s), og tilsier også at det er et større potensial for å øke effekten av tiltaket sammenliknet med nivået de senere årene. | |
