Show simple item record

dc.contributor.authorVelle, Gaute
dc.contributor.authorBarlaup, Bjørn Torgeir
dc.contributor.authorEspedal, Espen Olsen
dc.contributor.authorHaave, Marte
dc.contributor.authorLandro, Yngve
dc.contributor.authorNormann, Eirik
dc.contributor.authorPostler, Christoph
dc.contributor.authorSkoglund, Helge
dc.contributor.authorStranzl, Sebastian
dc.contributor.authorStöger, Elisabeth
dc.contributor.authorWiers, Tore
dc.coverage.spatialVestlandeten_US
dc.date.accessioned2020-10-26T10:06:57Z
dc.date.available2020-11-06T10:06:57Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.issn2535-6623
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2684935
dc.description.abstractDenne publikasjonen viser resultatene fra kartlegging av makroplast (her, fragmenter over ca. 2 cm) i 43 elver på Vestlandet høsten 2019. Kartleggingen ble utført kvantitativt eller semi -kvantitativt av en eller flere personer iført dykkerdrakt, snorkel og dykkemaske som gikk og/eller drev nedover elven og registrerte plast som lå i elveleiet over og under vann. Ved kvantitativ kartlegging registrerte vi antall plastbiter, lengde på bitene, samt sannsynlig bruksområde av plasten. Vi kunne ikke måle lengden på plastbiter som lå under steiner og antar at mange plastbiter var skjult under og bak steiner. Det er derfor sannsynlig at vi har underestimert mengden plast og at resultatene representerer et minimumsestimat. Vi beregnet også arealet for delen av elveleiet som ble kartlagt. For semi-kvantitativ kartlegging registrerte vi mengden plast etter en skala fra 0 til 4 som angir antall plastfragmenter i en gitt lengde av elven. I tillegg kvantifiserte vi antall, lengde og type plast som drev inn i en ruse på Furnes i Bolstadfjorden i løpet av våren 2019. Det var svært varierende plastmengde i elvene. Etter semi-kvantitativ skala var det mest i Forsandåna med et gjennomsnitt på litt over en plastbit per 10 meter gjennom elvens lengde, og minst i Bondhuselva og Æneselva der det kun var registrert noen få plastbiter. Resultatene fra den semi-kvantitative kartleggingen samsvarer godt med resultatene fra den kvantitative kartleggingen. Målt i plastmengde per arealenhet er det nesten like mye plast i den urbane Apeltunelva som i rurale Forsandåna, begge med ca. 1,3 m plast per 10x10 m elveareal, noe som er nesten fire ganger mer enn elven med tredje mest plast. Det var rundballfolie i nesten alle elvene og vi registrerte ca. tre ganger så mye plast fra landbruk som alle andre kilder til sammen. Etter landbruk var det mest plast fra husholdning. Det var minst plast som vi antar stammer fra veier. Landbruksplast dominerte også når vi tar høyde for at mange av elvene renner gjennom jordbrukslandskap. Resultatene viser at enkelte bønder må ha bedre rutiner for håndtering av plast, for eksempel ikke å la overskudd og rester av rundballfolie ligge ute der den er utsatt for vær og vind. Slik plast havner alt for ofte i elven. Fordelingen av plast var noe forskjellig i rusen på Furnes enn i elvene. Plast fra veier manglet i rusen, og det var mindre rundballfolie enn i elvene. Det har sannsynligvis skjedd en sortering av plasten på vei ut elven og langs fjorden, og plasten var mer nedbrutt da den havnet i rusen. Vi beskriver tre overordnede tiltak som kan bidra til at plast ikke havner i elver. Vi foreslår også et system for å definere miljøstatus for forurensning av plast i elver, tilsvarende klassifisering av økologisk status i ferskvann etter EUs rammedirektiv for vann. Før et slikt system kan utarbeides videre og gjennomføres bør vi innhente mer kunnskap om plast i elver og mulig skadelige effekter.en_US
dc.description.sponsorshipHandelens miljøfonden_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNORCE Miljøen_US
dc.relation.ispartofseriesLFI - Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
dc.subjectmakroplasten_US
dc.subjectelvebredden_US
dc.subjectkartleggingen_US
dc.subjectrundballfolieen_US
dc.subjectmiljøstatusen_US
dc.titlePlast i elver på Vestlandeten_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.source.pagenumber39en_US
dc.subject.nsiNaturvitenskapen_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • LFI rapportserie [353]
    Rapporter fra Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI)

Show simple item record