Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFjellheim, Arne
dc.contributor.authorRaddum, Gunnar
dc.coverage.spatialHordalandnb_NO
dc.date.accessioned2019-11-25T14:28:47Z
dc.date.available2019-11-25T14:28:47Z
dc.date.issued2007
dc.identifier.issn0801-9576
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2630367
dc.description.abstractUtløpselva fra Skjerjevatnet, Skjerjo, har en tett bestand av røye. Enkelte individer fra denne bestanden har vandret ut av Skjerjo og gitt opphav til en tynn røyebestand i Askjelldalsvatnet. Tidligere prøvefiske av Askjelldalsvatnet har ikke gitt noen indikasjoner på at røya formerer seg i vatnet. Etter at Skjerjevatnet sommeren 2005 ble overført til Modalen, er avrenningen mot Askjelldalsvatnet stengt. I 2006 ble det utført et prøvefiske i Askjelldalsvatnet med hovedmål å undersøke status til røyebestanden i Askjelldalsvatnet. Spørsmålet om røya reproduserer i vatnet var sentralt. Fangsten besto av 29 røyer og 26 aure. Røyebestanden besto av en blanding av gammel fisk og to og tre år gammel fisk. Dette gir indikasjoner på at røya formerer seg i vatnet. Det ble ikke fanget aure yngre enn tre år, samsvarende med manglende fiskeforsterkning i form av utsettinger de siste årene. Mageanalyser viste at de to artene hadde store forskjeller i diett. Auren spiste hovedsakelig bunnlevende arter mens planktoniske krepsdyr dominerte i røyemagene. Det ble registrert skjoldkreps (Lepidurus arcticus) i tre auremager. Dette er den vestligste registreringen som er gjort i Norge. Røya i Askjelldalsvatnet er sannsynligvis kommet for å bli. Bestanden er til en viss grad prisgitt manøvreringen av magasinet og vil av den grunn bli preget av sterke og mindre sterke årsklasser. Sterke årsklasser forventes i år der magasinet har liten nedtapping vinteren etter gyting. Røya i vatnet var av god kvalitet. De røyene som var lengre enn 28 cm hadde en gjennomsnittlig kondisjonsfaktor lik 1,05. Dette er verdifull fisk som det bør fiskes aktivt på. Alternativet er at bestanden utvikler seg i negativ retning. Aurebestanden I Askjelldalsvatnet er avhengig av tilskudd av settefisk. Utsettingsprogrammet for aure var tidligere basert på villfisk fra lokaliteter lenger nede i vassdraget. Dette programmet bør fortsettes, men i noe redusert form ettersom røya har øket i bestandstetthet. Steinslandsvatnet og Stølsvatnet i Modalen ble kontrollfisket med tanke på spredning av røye fra det ovenforliggende magasinet Skjerjevatn. Resultatene viste at enkeltindivider av røye har spredd seg ned til Stølsvatnet. Reproduksjon av røye i Stølsvatnet ble ikke påvist. Fangsten ved prøvefisket i Steinslandsvatnet besto utelukkende av aure.nb_NO
dc.description.sponsorshipBKKnb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUnifob Miljøforskningnb_NO
dc.relation.ispartofseriesLFI – Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
dc.subjectrøyenb_NO
dc.subjectaurenb_NO
dc.subjectprøvefiskenb_NO
dc.subjectreguleringsmaskinnb_NO
dc.subjectspredning av fisknb_NO
dc.titleNygard Pumpekraftverk: Prøvefiske i Askjelldalsvatnet 2006nb_NO
dc.title.alternativeTillegg: Kontrollfiske i Steinslandsvatnet og Stølsvatnetnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.issueLFI-139nb_NO
dc.source.pagenumber26nb_NO
dc.subject.nsiNaturvitenskapnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • LFI rapportserie [354]
    Rapporter fra Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI)

Vis enkel innførsel