Restaurering av gyteområder og prøvefiske i Bjornesfjorden 1999- 2007

Abstract

I 1959 ble Bjomesfjorden midlertidig senket for å skaffe vann til kraftvekene i Numedal. Da ble flere gyteområder i innsjøen helt eller delvis ødelagt. I perioden 1999–2007 har det vært utført fiskebiologiske undersøkelser i Bjornesfjorden for å gi en status for aurebestanden, og å gjennomføre og evaluere restaurering av de skadde gyteområdene ved utløpsosen av Lågaros, i Meinsbusundet og i Nøresundet. For å avbøte disse skadevirkningene har det vært gitt et pålegg om å sette ut 10.000 ensomrig settefisk eller 4.000 tosomrig settefisk. Et av målene for prosjektet har vært å vurdere behovet for å opprettholde dette pålegget sett i lys av effektene av å restaurere gyteområdene. Resultatene fra prøvefiske viser at aurebestanden i Bjornesfjorden kan karakteriseres som en middels tett bestand med gode vekstforhold. Fangstene fra prøvefiske og næringsfiske viser at andelen settefisk normalt utgjør i størrelsesorden l0–30 % av bestanden. De viktigste gyteplassene ligger trolig på elvepartiene tilknyttet hovedløpet opp- og nedstrøms fjorden, men i tillegg benyttes også en del av de mindre innløpene. Relativt stor mellomårsvariasjon i den naturlige rekrutteringen forekommer trolig som følge av variasjon i gyte- og oppvekstforhold. Det er påvist spesielt sterke årsklasser i 1992 og 1997, i tillegg synes årsklassene fra 2002 til 2004 å være relativ sterke. Restaureringen av gyteområdene ble utført ved å legge ut gytegrus i april 2002 etterfulgt av en supplerende grusutlegging i 2006. Både på utløpsosen ved Lågaros og i Meinsbusundet er det årlig registrert gyting i tiltaksgrusen (utlagt gytegrus) og restaureringen har her fungert etter hensikten. I Meinsbusundet ble det funnet en markert høyere eggoverlevelse i tiltaksgrusen sammenliknet med egg gytt i den opprinnelige grusen som har et høyt innslag av sand og derfor dårligere forhold for eggoverlevelse. I Nøresundet ble det derimot funnet lite gyting. Dette skyldes trolig at dette sundet i mindre grad var opprettholdt som gyteplass etter senkingen i 1959. Samlet viser resultatene at restaureringstiltakene har økt det tilgjengelige og realiserte gytearealet. Disse positive effektene av tiltakene har endret rekrutteringssituasjonen et langt skritt i retning av naturtilstanden før senkingen. Over tid forventes det at tiltakene vil bidra betydelig til den naturlige rekrutteringen til bestanden. På bakgrunn av disse resultatene er det derfor naturlig å revurdere pålegget om å sette ut fisk i Bjomesfjorden. Basert på en forventing om at effekten av tiltakene vil være varige mener vi det er naturlig at utsettingspålegget oppheves.