Songdalselva i Vest-Agder – begynnende reetablering av laks etter redusert tilførsel av sur nedbør i Sør-Norge.

Abstract

Laksestammen i Songdalselva anses som tapt grunnet langtransportert sur nedbør. Imidlertid har det vært en betydelig reduksjon i svovelinnholdet i nedbøren siden 1990-tallet, og dette har ført til en forbedret vannkvalitet i forsuringsutsatte vassdrag. Undersøkelsene i Songdalselva viser at laksen er i ferd med å rekolonisere vassdraget. Fra å være nesten fraværende i 1998, ble det funnet ungfisk av laks på hele den lakseførende strekningen i 2005, 2008 og i 2009. Imidlertid er Songdalselva stadig utsatt for surt vann, spesielt om våren, og det ble senest våren 2005 funnet død laks og aure i vassdraget. Prøver av fiskegjeller, viser at det vannkjemiske miljøet kan påvirke fiskebestandene i betydelig negativ grad. I motsetning til den positive utviklingen for laks, ser det ut til at sjøauren går tilbake. Fangstene av sjøaure og laks på sportsfiske kan beskrives som meget lave, spesielt med tanke på at lakseførende strekning er på 33 kilometer. Men gytefisktellingen utført høsten 2008 står i sterk kontrast til disse fangstene siden det ble talt 124 (ca. 500 kilo) laks og nesten 1000 (ca. 1 400 kilo) sjøaure. Bunndyrsamfunnet indikerer en generell bedring av vannkjemien i Songdalselva. Antallet forsuringsfølsomme arter har økt siden 1998, og forsuringsindeksene viser også en forbedring. Det er imidlertid fremdeles skader på bunnfaunaen fra sur nedbør i deler av vassdraget. Songdalselva står oppført på prioritert liste over nye nasjonale kalkingsprosjekt i DN's plan for kalking i perioden 2004–2010. Bakgrunnen for dette er at elva har et bra potensial for lakseproduksjon, og at vassdraget er vurdert til å være lett å kalke. På den annen side vil undersøkelser av laksebestanden og bunndyrsamfunnet uten at Songdalselva kalkes, gi mulighet til å følge en naturlig reetablering av laks og forsurings-sensitive bunndyr i Sør-Norge som følge av redusert tilførsel av langtransportert sur nedbør.