Fiskebiologiske vurderinger i forbindelse med Hovedstudien Askjellsdalen kraftverk, 2009

Abstract

BKK vurderer to alternativ for et kraftverk mellom Holskardvatnet og Askjellsdalsvatnet; Enten et konvensjonelt kraftverk, eller et pumpekraftverk som i tillegg til strømproduksjon også kan pumpe vann fra Askjellsdalsvatnet opp til Holskardvatnet og dermed utnytte magasinkapasiteten bedre. LFI skal vurdere fiskebiologiske konsekvenser av de to alternativene. Et sentralt moment vil være faren for overføring av røye fra Askjellsdalsvatnet til Holskardvatnet. Prøvefiske i Holskardvatnet viste at auren hadde god kvalitet og vekst, og middels bestandstetthet. Hovedføden var krepsdyr (vannlopper) og strand- og bunnlevende insekter. Rekrutteringen over tid var god men noe ujevn. Dette kan ha sammenheng med klimatiske variasjoner og med store nedtappinger av magasinet i enkelte vintre. Innløpselven øst i Holskardvatnet er antakelig en viktig gyteplass for auren, men det er mulig at også innsjøgyting eller gyting i bekkeoser forekommer. Tappestrategien for magasinene ved drift av et konvensjonelt kraftverk vil ikke endres mye i forhold til dagens situasjon. Dette vil dermed sannsynligvis ikke påvirke fiskebestandene på annen måte enn det reguleringen gjør i dag. Det er tidligere vist at røye har blitt overført mellom BKK-magasiner via tunneler og Francis-turbiner, fra Skjerjevatnet til Stølsvatnet, og fra Hamlagrøvatnet til Bergsvatnet og Storefossdammen. Siden et pumpekraftverk skal være i drift svært lenge øker dette muligheten for at røye før eller siden vil bli overført til Holskardvatnet fra Askjellsdalsvatnet, selv om røyebestanden i Askjellsdalsvatnet ikke er svært tett. Røyens utvikling i Holskardvatnet mot høy eller lav bestandstetthet vil være avhengig av reproduksjonsmuligheter og grad av magasintapping om vinteren. En stor røyebestand ville antakelig beite ned dyreplankton og konkurrere med auren om mat. Spredning av fiskearter mellom vassdrag er også i seg selv uønsket. Det antas at det ikke vil være mulig å etablere 100 % effektive systemer for å hindre røyespredning. Det anses som overveiende sannsynlig at drift av et pumpekraftverk som pumper vann fra Askjellsdalsvatnet til Holskardvatnet før eller siden vil medføre spredning av røye til Holskardvatnet. Vi kan imidlertid ikke se at en slik spredning vil kunne skje ved drift av et onvensjonelt kraftverk. I forhold til de opplysninger som er gitt om tapperegime mm., regnes det heller ikke som sannsynlig at et konvensjonelt kraftverk vil ha større miljømessige konsekvenser enn de som reguleringen medfører i dagens situasjon uten kraftverk.