Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorPulg, Ulrich
dc.contributor.authorBarlaup, Bjørn Torgeir
dc.contributor.authorSkoglund, Helge
dc.contributor.authorGabrielsen, Sven-Erik
dc.coverage.spatialHordalandnb_NO
dc.date.accessioned2019-11-22T09:52:04Z
dc.date.available2019-11-22T09:52:04Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.issn0801-9576
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2630010
dc.description.abstractAnadrom areal i 25 bekker i Bergen og omegn ble kartlagt etter vannforskriftens kriterier for morfologiske inngrep, status av sjøaurehabitatet og sjøaurebestanden. Kartleggingen avdekket at 19 vassdrag var tydelig forurenset. Tre vassdrag var så forurenset at fisk ikke kunne leve der i 2010. Alle vassdrag hadde morfologiske inngrep, blant annet vandringshinder, bekkelukkinger, kulverter, kanalisering og fylling, delvis nylig utført. 74 % av elvearealet var påvirket av morfologiske inngrep. Dette har ført til redusert anadrom elveareal og dårligere habitatbetingelser for sjøauren. Samlet ble det estimert at sjøaureproduksjonen har blitt redusert med 64 % i.f.t. den originale tilstanden. Sterkest var reduksjonen i Bergen (-70 %), etterfulgt av Askøy (-65 %) og Sotra (-26 %). Etter vannforskriftens morfologiske kriterier har det anadrome elvearealet i de fleste vassdrag «svært dårlig» til «moderat» miljøstatus. Kun fire vassdrag ble evaluert til å ha «god» status. Likevel har rundt halvparten av det gjenværende anadrome elvearealet gode eller svært gode habitatforhold for sjøaure. Resultatene gir et faglig grunnlag for vassdragsforvaltning i regionen, særlig det videre arbeidet med vannforskriften. Skal kravet til vannforskriften (god miljøstatus) kunne etterfølges, anbefales tre steg: 1. Beskyttelse av de gjenværende vassdrag mot ytterlige inngrep. 2. Habitatforbedrende tiltak i lett påvirkete strekninger, eller for å avbøte inngrep. For eksempel utlegging av gytegrus, etablering av fiskepassasjer eller reduksjon av forbygging. 3. Restaurering og gjenåpning av sterkt påvirkete strekninger som er lagt i rør eller er kanalisert. For hvert vassdrag ble det utviklet konkrete tiltak for å bedre miljøstatus etter vannforskriften og å reetablere sjøaureproduksjonen. Dette gir et faglig grunnlag for å nå målsettingen til vannforskriften og å øke sjøaureproduksjonen i regionen. Det betraktes som mulig å oppnå det opprinnelige produksjonsnivået for sjøaure avhengig av tiltakene som settes i verk. Uni Miljø LFI har bidratt i prosjektet med egen forskning. Det ble utviklet en metode for å kartlegge og å vurdere sjøaurehabitatet i bekker og å estimere sjøaurebestanden i småvassdrag. Metoden bør videreutvikles og den betraktes som et egnet verktøy i den videre implementeringen av vanndirektivet. Den gir en tilstrekkelig vurdering av morfologiske påvirkninger og potensiale for fiskeproduksjon i små anadrome vassdrag.nb_NO
dc.description.sponsorshipFylkesmannen i Hordaland og Fylkeskommune Hordaland, Bergen kommune, Askøy kommune, Fjell kommune, Arboretet i Bergen og Avinornb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUni Research Miljønb_NO
dc.relation.ispartofseriesLFI – Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
dc.subjectvanndirektivetnb_NO
dc.subjectvannforskriftennb_NO
dc.subjectsjøaurenb_NO
dc.subjectrestaureringnb_NO
dc.subjectbekkernb_NO
dc.subjectvassdragsforvaltningnb_NO
dc.subjectfysiske inngrepnb_NO
dc.titleSjøaurebekker i Bergen og omegnnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.issueLFI-181nb_NO
dc.source.pagenumber295nb_NO
dc.subject.nsiNaturvitenskapnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • LFI rapportserie [354]
    Rapporter fra Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI)

Vis enkel innførsel