Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorPulg, Ulrich
dc.contributor.authorBarlaup, Bjørn Torgeir
dc.contributor.authorSkoglund, Helge
dc.contributor.authorWiers, Tore
dc.contributor.authorGabrielsen, Sven-Erik
dc.contributor.authorNormann, Eirik S.
dc.coverage.spatialSogn og Fjordanenb_NO
dc.date.accessioned2019-11-20T12:10:49Z
dc.date.available2019-11-20T12:10:49Z
dc.date.issued2013
dc.identifier.issn1892-8889
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2629500
dc.description.abstractKartlegging av gyteforhold i Aurlandsvassdraget i 2009 har vist at bare 0,2 % av elvearealet hadde substrat og hydrauliske forhold som var egnet til gyting av sjøaure eller laks. Om lag 27% av elvearealet i Aurlandselva og 25 % i Vassbygdelva hadde en avstand til nærmeste gyteareal som var større enn 100 m – en indikasjon for at potensial for ungfiskproduksjon ikke var utnyttet. I de følgende årene (2010–2012) ble det prøvd å øke gytearealene ved utlegging av gytesubstrat og ved harving av elvebunnen. På denne måten ble andel gyteareal økt til 1 % av elvearealet i Aurlandselva og 0,7 % i Vassbygdelva. Elveareal med avstand større enn 100 m til nærmeste gyteplass ble redusert til henholdsvis 17 og 21 %. Sjøauren tok raskt i bruk de nye gyteplassene. Laksen var i mindre grad representert på gyteområdene, noe som gjenspeiler den generelt lave laksebestanden i vassdraget. Antall gytefisk steg markant fra 439 sjøaurer (2009) til 1034 (2012), antall laks fra 12 (2009) til 86 (2011) og 61 (2012). Alle grusutlegg som ble undersøkt ble brukt av gytende fisk. Eggoverlevelse var gjennomgående høy (> 80%), med unntak av utleggene på Osen, i Vassbygdelva og nederst i Aurlandselva hvor grusen var preget av et høyere innslag finsediment (overlevelse 60–70%). Det konkluderes med at mangel på gyteareal var en flaskehals for ungfiskproduksjonen, særlig på elvestrekninger hvor avstanden til gyteområder var stor. Utlegging av gytegrus har bidratt til å bedre gyteforholdene i elven, men totalt sett er gytearealet i Aurlandselva fortsatt lavt og trolig begrensende for ungfiskproduksjonen. Kartlegging av sidebekker (2011) viste at store arealer hadde dårlige habitatforhold grunnet overdimensjonerte terskler som sørget for sedimentering av finstoffer og ugunstige substratforhold (Klekkeribekken, Tokvamsbekken, Tivesja) eller for lav vannstand i perioder (Midjeelva). Klekkeribekken og Tokvamsbekken ble restaurert i 2012 hovedsakelig middels justering av terskler. Tiltaket bør suppleres med planting av kantvegetasjon og utlegging av kvister/døde trær våren 2013. Effekt på fiskeproduksjon bør følges opp. Det ble laget en tiltaksplan som bygger på erfaringene med restaurering av gyteplasser og tiltak i sideløpene 2010-2012. For å skape bedre gyteforhold og ungfiskhabitat i Aurlandselva og Vassbygdelva foreslås det å satse på elverestaurering, grusmanagement og harving fremover. Arbeidet i sideløpene bør følges opp og fortsettes med habitattiltak i Tivesja og Midjeelva.nb_NO
dc.description.sponsorshipE-CO Energinb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUni Research Miljønb_NO
dc.relation.ispartofLFI - Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
dc.relation.ispartofseriesLFI - Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
dc.subjectsjøaurenb_NO
dc.subjectlaksnb_NO
dc.subjectAurlandselvanb_NO
dc.subjectreguleringnb_NO
dc.subjectrestaureringnb_NO
dc.subjectsedimentnb_NO
dc.subjectgytingnb_NO
dc.subjecthabitatnb_NO
dc.subjectsideløpnb_NO
dc.titleGyteplasser og sideløp i Aurlandsvassdragetnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.issueLFI-221nb_NO
dc.source.pagenumber77nb_NO
dc.subject.nsiNaturvitenskapnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • LFI rapportserie [354]
    Rapporter fra Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI)

Vis enkel innførsel