| dc.description.abstract | I forbindelse med Brokke Nord/Sør-utbyggingen i Otra ble bunndyrfaunaen på fire lokaliteter i tre forskjellige elver undersøkt. Tidligere undersøkelser av bunnfaunaen i forbindelse med åpningen av Hekni Kraftverk i Otra hadde indikert at bunnfaunaen kunne ta skade av suspenderte partikler fra sprengingen av tunellen. Formålet med undersøkelsen var å sjekke om bunnfaunaen på lokaliteter som var resipienter for prosessvann fra tunelldrivingen ble skadet, og om faunaen var tilbake på de berørte elvestrekningene ett år etter at tunelldrivingen var fullført. Tre lokaliteter i Bjørnaråa ble undersøkt, der en var en uberørt kontroll-lokalitet og to var påvirkede lokaliteter. I Fjellskardåna ble en kontroll og en påvirket lokalitet undersøkt, og i restfeltet av Otra nedstrøms dammen til Hekni Kraftverk ble to lokaliteter undersøkt, en lokalitet oppstrøms og en lokalitet nedstrøms Bestelandsåna. Prosessvannet fra alle anleggsområdene ble renset, og grenseverdien av suspendert materiale var satt til 200 mg/liter.
Vi fant ingen klare indikasjoner på at bunndyrsamfunnet tok skade av utslippene. I Bjørnaråa ble det registrert en signifikant endring over tid av bunndyrsamfunnet på lokaliteten nærmest utslippet i løpet av anleggstiden. Endringen bestod imidlertid i at faunaen her ble likere faunaen på kontrolllokaliteten. Dette skyldtes sannsynligvis at førprøvene ble tatt mens det ble anlagt anleggsvei opp til brakkeriggen, og at det rant mye humus ut i elva på det tidspunktet. Lokaliteten lengst borte fra utslippet av prosessvann viste ingen signifikant endring i løpet av tunelldrivingen. I Otra nedstrøms Bestelandsåna ble det også registrert en signifikant endring over tid. Her ble også lokaliteten likere kontroll-lokaliteten, og dette ser ut til å skyldes at mindre surt vann kom inn i restfeltet av Otra da vannet fra Bestelandsåna ble overført til Brokke Kraftverk. Situasjonen i Fjellskardåna ble komplisert ved at en vanninntrenging i tunellen fra Usle Myklevatn høsten 2013 førte til kraftig utspyling og flom i Haltebekken og Fjellskardåna. Bunndyrsamfunnet endret seg signifikant over tid, men flommen gjorde at en eventuell effekt av prosessvann fra tunelldrivingen ble maskert. Vi kunne imidlertid se en reduksjon i antallet filtrerere på den påvirkede lokaliteten. Denne reduksjonen startet før vanninntrengingen og flommen.
Bunndyrfaunaen på alle de berørte lokalitetene var reetablert høsten 2014 etter at tunelldrivingen var avsluttet. Alle artene som ble registrert før tunelldrivingen startet ble også funnet etter avsluttet tunelldriving. Selv etter flommen i Fjellskardåna var alle artene til stede på de berørte lokalitetene høsten 2014.
På grunn av flommen ble også bunndyrfaunaen og fisken i Haltebekken undersøkt. Ett år etter flommen viste faunaen i Haltebekken ingen tegn på skade. Det ble heller ikke sett indikasjoner på at fiskepopulasjonene i Fjellskardåna og i restfeltet av Otra hadde tatt skade. Haltebekken ble vurdert til ikke å ha en egen bestand av aure. | nb_NO |
