Jostedøla – fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2000–2014

Abstract

Den anadrome strekningen i Jostedøla ble utvidet med om lag 7 kilometer, fra 14 til 21 km, ved utbedringer av vandringshindrene i Langøygjelet og Haukåsgjelet. Disse tiltakene var ferdige vinteren 2002. Gytefisktellinger viser at det årlig har vandret sjøaure opp til den nye strekningen og det har blitt registrert gytegroper som dokumenterer at sjøaure har tatt i bruk denne strekningen til gyting. De nye vandringsveiene og tiltak i form av rognplanting i hovedløpet, gjør at det produseres betydelig flere aurer på den nye strekningen enn tilfellet var før tiltakene ble gjennomført. Samlet viser resultatene at tiltakene har gitt grunnlag for en varig økt produksjon av sjøaure i Jostedøla. På strekningen oppstrøms Langøygjelet og Haukåsgjelet har rognplanting etterfulgt av økt naturlig gyting bidratt til de økte tettheter av ungfisk funnet i undersøkelsesperioden. Hovedmålsettingen med å øke antallet ungfisk og auresmolt som produseres oppstrøms de tidligere vandringshindrene, synes derfor å være oppnådd. Undersøkelsene viser at tettheten av ungfisk før rognplantingen var lavere enn 5 fisk pr. 100 m2, mens tilsvarende tall etter plantingen i hovedsak har vært over 15 fisk. Tiltakene hai- som forventet gitt en større gytebestand oppstrøms gjelene og det forekommer nå årlig naturlig rekruttering av sjøaure på strekningen opp til Fossagjelet. Det bør gjennomføres gytefisktelling og registreringer av gytegroper på strekningen oppstrøms Fossagjelet, opp til Krokgjelet, for å avklare spørsmålet om sjøaurene klarer å forsere Fossagjelet før en eventuelt vurderer tiltak for å lette oppvandringen i Fossagjelet.