Kongsfjordelva – Fiskebiologiske undersøkelser i 2014 og 2015

Abstract

Uni Research Miljø har gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Kongsfjordelva i perioden 2014 til 2018. Resultatene for 2014 og 2015 viser store forskjeller i produksjonen av laks oppstrøms og nedstrøms kraftverket. Dette har sammenheng med romlig fordeling av gytefisk og sannsynligvis vannføring. Svært høye tettheter har blitt registrert nedstrøms kraftverket, mens det er avtagende tettheter opp i restfeltet. I den øvre delen av restfeltet blir det ikke produsert laks. Det har blitt observert et høyt antall gytefisk av laks, men et lavt antall av sjøaure og sjørøye. Den genetiske analysen samlet for 2014 og 2015 viser at det er en signifikant sannsynlig innkryssing av rømt oppdrettslaks i Kongsfjordelva, og basert på kvalitetsnormen for villaks blir den genetiske integriteten til Kongsfjordelva derfor klassifisert til å være av moderat kvalitet. Dette betyr at det er indikasjoner på en svak genetisk endring i elva. Foreløpig har det blitt utført en fysisk kartlegging i restfeltet. Analysen viser at det vanndekte arealet i restfeltet var 292 400 m2 ved oppmålingstidspunktet mens tørrlagt elvebunn utgjorde 51 966 m2, tilsvarende 15 %. Kartleggingen av elvebunnens kvalitet med hensyn på hulromkapasitet, viste store variasjoner på strekningen. 44 % av punktene med vektet skjul hadde lite skjul, mens 41 % og 15 % av punktene hadde hhv. middels og mye skjul. Basert på snorkleobservasjoner i 2014 og 2015 samt bonitering i 2015, er det en bra romlig fordeling av gytemuligheter i restfeltet. Spesielt i den nedre delen av restfeltet. Videre analyser i prosjektperioden vil kvantifisere gytearealene oppstrøms og estimere strandingsutsatte gytearealer.

Basert på erfaringene gjort i 2014 og bedre kjennskap til vassdraget, valgte vi å gjøre noen enkle undersøkelser på ulike elvestrekninger oppstrøms Geatnajavri i 2015. Det ble registrert flere tilløpsbekker og elvestrenger mellom vann som potensielt har gode oppvekstforhold for ungfisk. Disse kan tidligere ha fungert som produksjonsområder for både laks, sjørøye og sjøaure før Kongsfjordelva ble regulert.