Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSandvik, Hogneeng
dc.contributor.authorHunskår, Steinareng
dc.date.accessioned2012-08-07T09:38:05Z
dc.date.accessioned2020-12-10T06:27:06Z
dc.date.available2012-08-07T09:38:05Z
dc.date.available2020-12-10T06:27:06Z
dc.date.issued2010-12eng
dc.identifier.isbn978-82-92970-35-5eng
dc.identifier.issn1891-3474
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/5907
dc.description.abstractDenne rapporten er basert på elektroniske refusjonskrav fra legevakt i årene 2006 til 2009. For hver pasientkontakt blir det laget et regningskort til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Disse regnings-kortene inneholder opplysninger om personalia og diagnosekode, samt takstkoder. Det er egne takstkoder for ulike typer pasientkontakter, og tilleggstakster for tidsbruk og ulike prosedyrer som blir utført. Det er også egne tilleggstakster dersom legen har spesielle kvalifikasjoner. Det var i 2009 nesten 1,8 millioner pasientkontakter, hvorav 74,5 % var konsultasjoner og 4,3 % sykebesøk. Nesten 20 % var telefonkontakter. Antall sykebesøk har vist en nedadgående tendens over mange år. Ved årtusenskiftet ble det beregnet at det ble utført ca. 357 000 sykebesøk på lege-vakt. I 2009 var det bare ca. 75 000. Sykebesøk er en kontaktform som nesten utelukkende for-beholdes eldre pasienter. Statistikken viser ellers at det er vaktleger i små utkantkommuner som oftest kjører i sykebesøk. 40 % av legevaktkontaktene skjer i helgene, 60 % på de fem ukedagene. De travleste periodene i 2009 var påskeuken, jule- og nyttårshelgen, samt under den meste hektiske svineinfluensaepidemien i slutten av oktober. Svineinfluensaen rammet først og fremst barn og unge, og disse legevakt-kontaktene ble oftere enn ellers håndtert som telefonkontakter. Diagnosefordelingen er svært stabil fra det ene året til det andre. Sykdommer i åndedrettsorganene er den hyppigste kontaktårsaken, fulgt av allmenne/uspesifikke tilstander og muskel- og skjelett-lidelser. De hyppigste enkeltdiagnosene er forkjølelser, sår/kutt og urinveisinfeksjoner. I 2009 var influensa årsak til 2,7 % av kontaktene. Det var ca. tre ganger så hyppig som de foregående årene. Det er en klar overrepresentasjon av sykdommer i åndedrettsorganer om vinteren. Omvendt sees en overrepresentasjon av hudlidelser om sommeren. Det er også døgnvariasjoner: Psykiatri og mage-lidelser er overrepresentert om natten, mens en ser relativt mindre sykdommer i åndedrettsorganer, muskel/skjelett, øye og øre-nese-hals. Ulike aldersgrupper har også ulike diagnosespekter. Sykdom-mer i åndedrettsorganene, øye og øre-nese-hals avtar med alderen, mens hjerte- og karsykdommer og urinveislidelser øker. Hudlidelser er overrepresentert i barneårene, psykiatri og muskel/skjelett blant voksne. Deltakelse i legevakt er obligatorisk for fastleger, men i virkeligheten ivaretas over halvparten av legevaktene av andre leger, som heltidsansatte vaktleger, vikarer, turnusleger, sykehusleger og sti-pendiater. Statistikken viser at erfarne allmennleger deltar stadig mindre i legevakt. Selv om stadig flere fastleger er unge kvinner, er det ingen tegn til at denne gruppen øker sin andel av legevaktene. Det er en økende bruk av laboratorieundersøkelser på legevakt. Den viktigste enkeltanalysen er CRP, som ble brukt i 32 % av konsultasjonene. Tidstaksten ble brukt i hver tredje konsultasjon. Det er ellers verdt å merke seg av bruken av sykmeldinger kulminerte i 2007 og siden har vist en avtakende tendens. I 2009 resulterte 6,4 % av konsultasjonene i sykmelding.en_US
dc.language.isonobeng
dc.publisherNasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Helse, Uni Researcheng
dc.relation.ispartofseriesRapporten
dc.relation.ispartofseriesNr. 7-2010en
dc.titleÅrsstatistikk fra legevakt 2008 og 2009eng
dc.typeResearch reporteng
dc.description.versionpublishedVersion
dc.identifier.cristin1205339
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700eng


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel