Følgeevalueringen av Utkantprogrammet
Research report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3107814Utgivelsesdato
2003Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Agderforskning [86]
Sammendrag
Utkantsatsingen var fireårig og startet høsten 1997. Satsingen var rettet mot kommuner med stor nedgang i folketallet. Utkantsatsingen var en bred satsing
med nye målsettinger i distriktspolitikken:
• Å bidra til at utkantkommunene blir bedre i stand til å påvirke og ta ansvar for en situasjon med langvarig nedgang i folketallet.
• Fylkeskommunen og staten skal, gjennom forbedring av egne arbeidsmetoder, bli dyktigere medspillere for kommunene.
Utkantsatsingen var en god idé, som har møtt den motstand som nye idéer ofte møter, den kunne vært bedre planlagt og gjennomført, men har gitt resultater for noen av de deltakende kommunene. Utkantsatsingen har gitt et økonomisk og et holdningsmessig handlingsrom for at kommunene skal kunne tenke nye løsninger og utforme nye lokalt baserte arbeidsmåter og virkemidler. Signalet fra Utkantsatsingen har vært at for å overleve som egne kommuner, stå imot sentralisering og avfolking og skape gode samfunn, bør det skje en politisk holdningsendring i kommunene. Noen av kommunene har bevisst lagt vekt på å forankre prosjektet i kommunens organisasjon og gjort deltakelsen i Utkantprogrammet til et helhetlig strategisk grep for hele kommunen. Andre kommuner har forholdt seg til Utkantprogrammet som et redskap og en mulighet til å få gjennomført prosjekter på siden av og i tillegg til kommunens organisasjon og forvaltningsoppgaver. I begge tilfeller har det skjedd en læreprosess i forhold til å planlegge og gjennomføre prosjekter.
Den største læringseffekten har kommet i kommuner som har involvert hele sin organisasjon, utviklet deltakelsen i Utkantprogrammet som et strategisk prosjekt for hele kommunen og skapt mobilisering i hele lokalsamfunnet. Det er de kommunene (spesielt Dyrøy og Vågå), som har endret styringsfokus til mer lærende organisasjoner med engasjement og involvering både blant frivillige lag og foreninger, det private næringsliv og blant folk flest, som har lyktes best. De har satset på profilering, imagebygging og markedsføring i lokal strategiutvikling og planlegging.