| dc.description.abstract | Regionale næringsklynger har fått stor oppmerksomhet i nærings- og regionalpolitikken. Det avspeiler at fungerende regionale klynger anses å stimulere nyetableringer, innovasjonsevne og konkurransestyrke for bedrifter i klynger. Videre er oppfatningen at virkemidler kan stimulerer konkurransestyrken til klyngebedrifter, men at virkemidlene må tilpasses forutsetninger og behov i bestemte klynger.
Det er videre slik at klynge og klyngeprosjekter ikke kan ledes på samme måte som organisasjoner. Deltakerne i en klynge er stort sett selvstendige bedrifter og organisasjoner som er knyttet sammen gjennom ulike former for koblinger. Ledelse kan i slike situasjoner ikke foregå gjennom å instruere aktører og utøve direkte makt. De kan resultere i motreaksjoner og kanskje konflikt. Relasjonene mellom aktørene i en klynge er ofte basert på felles forståelse av regler og normer for forretningsmessige oppførsel, det vil si på at det utvikles sosial kapital. Ledelse av klynger omfatter dermed å lede organisasjoner som inngår i formelle og utformelle nettverk. Det omtales som governance på fagspråket, og ledelse, organisering og styring av klynger betegnes for klyngegovernance. Rapportens utgangspunkt er således at det neppe finnes en type av klyngegovernance som er den mest hensiktsmessige for alle typer av regionale næringsklynger. Derimot må styring og ledelse av og klyngeprosjekter tilpasses til ulike typer av klynger.
Målet med prosesser i og styring av klynger, klyngegovernance, kan forenkles til i prinsippet å handle om to kritiske oppgaver. Den ene er å skape enighet blant de selvstendige aktørene i klyngen om prioriteringer, strategier og mål for utviklingsarbeidet i klyngen. Den andre viktige oppgaven er å oppnå enighet om roller, ansvarsfordeling og myndighet i klyngen. Når det er enighet på begge områdene er en klynge og et klyngeprosjekt i en optimal sitasjon som stiller minimale krav til inngripen og koordinerende tiltak, og klyngen vil være i en ideell situasjon for å realisere kollektive målsetninger.
Poenget i rapporten er at ulike typer av klynger karakteriseres av ulik dynamikk og samhandlingsmønstre. Det innebærer ulike behov for ledelse, organisering, tilrettelegging av nettverk og ekstern involvering i ulike typer av klynger. Noen typer av klynger vil også kreve mye involvering og påvirkning, andre trenger mindre eller ingen støtte for å realisere sitt potensial. | en_US |
