| dc.description.abstract | Som et grunnlagsarbeid for det regionale planarbeidet for reindrifta i Troms gjennomførte Norut (som ble fusjonert inn i NORCE i 2019) på oppdrag for Troms fylkeskommune en inngrepsanalyse. Formålet med arbeidet var å gi en bred og omfattende framstilling av inngrepssituasjonen for reindrifta i fylket, og særlig de kumulative (samlede) effektene av inngrep over tid. Denne artikkelen gir en oversikt over utredningsarbeidet og resultatene med en innretning mot denne utgivelsen. Den rapporten som vi her refererer til (Riseth & Johansen 2019) bygger på kartlegging av registrerte inngrep, en spørreundersøkelse og intervjuer, samt statistikk og rapporter. Inngrepskartet vi har framstilt viser både regionale forskjeller og andre lokale variasjoner i inngrepsomfanget. Fjordsonen med lavereliggende dalområder er mest belastet med infrastruktur som veier, kraftlinjer og anlegg, militære skyte- og øvingsfelter samt bymessig vekst og aktivitet. Hyttefelter og moderne rekreasjonsanlegg utgjør omfattende og alvorlige inngrep, særlig fordi de gjerne plasseres ved tregrensen eller i lave fjellområder som er viktige vårbeite- og kalvingsområder. Vi har eksemplifisert hvordan ulike inngrep og forstyrrelser samvirker innenfor hvert av reindriftas årstidsbeiter og hvordan dette påvirker reindrifta i distriktet gjennom hele årssyklusen. Vindkraftprosjekter kan ha særlig omfattende virkninger, da de ofte lokaliseres på kritiske steder i forhold til reindriftas arealbruk. I tillegg til de direkte arealinngrepene har rovdyrtapene tiltatt sterkt. Analyse av næringsstatistikken gjennom de siste 20 år viser klar sammenheng mellom økende tap og reduserte slakteuttak for hele Troms reinbeiteområde. Utover dette har klimaendringene komplekse effekter som er ulike både geografisk og mellom årstider. Økte temperaturer, mer nedbør og ustabilitet i værforholdene innebærer både gjengroing, lengre vekstsesong, mer usikre vassdrag, økt fare for låste vinterbeiter, men også økt tilgjengelighet til kystnære vinterbeiter. Totaleffekten av alle endringene reindrifta er eksponert for, er at den grunnleggende fleksibiliteten som reindriftssamene er avhengig av, er i ferd med å gå tapt. Våre undersøkelser tyder på at totalbelastningen av inngrep og forstyrrelser er nær eller over tålegrensen i flere reinbeitedistrikter. Det virkelig bekymringsfulle er at det er ingen tegn til at utviklinga vil skifte spor.
Permalenke til Utmark: https://hdl.handle.net/11250/2995480 | |
