Endringsagenter og forskere

Abstract

Rapporten drøfter det spenningsforhold forskere kommer i når en skal delta som endringsagenter i et program for bedriftsutvikling. Overfor bedriftene skal en vise at en kan bidra til endring og overfor forskersamfunnet skal en bevise hva denne endring har bestått i. I rapporten vises hvordan ulike kunnskapstradisjoner har forholdt seg til programmer for bedriftsutvikling. Det dokumenteres ved å bruke Frederick W. Taylor og Kurt Lewin som prototyper og rollemodeller. De ledelseskonsepter som presenteres som dagens løsninger bærer med seg elementer fra en utviklingsprosess som har løpt gjennom hele dette århundret. Rapporten konkluderer med å peke på en rekke dilemmaer som forskere bør være oppmerksomme på både ved planlegging, gjennomføring og evaluering av bedriftsutvikling.