Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGjerde, Kristin Øye
dc.date.accessioned2020-12-08T14:51:12Z
dc.date.available2020-12-08T14:51:12Z
dc.date.issued1998
dc.identifier.isbn82-7220-929-2
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2712483
dc.description.abstractI 1969, samme år som det for første gang ble gjort drivverdige funn på norsk sektor i Nordsjøen, fikk Stavanger sin første kulturplan. Begge deler fikk betydning for utviklingen av Stavangers kulturliv; oljen som grunnlag for materiell vekst, kulturplanen som en åndelig veiviser. I årene som har gått siden, har kulturlivet i Stavanger fått bedret sine kår. Oppbyggingen av de statlige støtteordningene har sikret driften av kulturinstitusjonene. En bedret kommuneøkonomi og pengesterke sponsorer har bidratt til bygging av nye kulturbygg. Undersøkelser viser at Stavanger-folk benytter kinoen, biblioteket, museene, symfoniorkesterets konserter, teateret og kunstutstillinger i langt høyere grad på 1990-tallet enn tyve år tidligere. Kvinner, middelaldrende, folk med høy utdanning og bra inntekt gjør seg sterkest gjeldende som brukere av kulturinstitusjonene. Bildet må nyanseres noe etter de ulike kulturinstitusjonenes art, noe som er gjort i denne artikkelen.en_US
dc.description.sponsorshipNorges forskningsråd m.fl.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherRogalandsforskningen_US
dc.titleKulturliv og kulturinstitusjoner i en oljebyen_US
dc.title.alternativeEndringer i rammeforhold for og bruk av kulturinstitusjoner i Stavanger 1970-1995en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.source.pagenumber52en_US
dc.relation.projectKulturarv, kulturmøter og kulturell endring i en oljehovedstaden_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel