| dc.description.abstract | Hålandsvatnet fremsto på 1980-tallet som en eutrof innsjø, som følge av betydelige tilførsler fra jordbruksaktiviteter og avløp fra bebyggelse. Det var årvisse oppblomstringer av blågrønnalger, og dypvannet var preget av stort oksygenforbruk og oksygenfrie forhold i store deler av stagnasjonsperiodene. Etter den tid har det vært endringer og tiltak, særlig i landbruket, som har medført reduserte forurensningstilførsler til innsjøen.
Undersøkelsene i 2001 viser at fosforinnholdet er vesentlig redusert siden slutten av 1980-tallet, og tilsier i dag en plassering i tilstandsklasse III (”mindre god”) i SFTs system. Innholdet av nitrogen har også avtatt noe, men tilhører fortsatt den høyeste SFT-klassen.
Algebiomassen har også avtatt siden slutten av 1980-tallet, men det var i 2001 fortsatt betydelig algevekst med dominans av blågrønnalger (Anabaena og Microcystis) gjennom hele sommeren. Både biomassen og sammensetningen av planteplanktonet tilsier at Hålandsvatnet fortsatt er inne i en eutrof (næringsrik) fase.
Dyreplanktonet domineres fortsatt av små hjuldyr, og forekomsten av effektive algebeitere (særlig den store vannloppen Daphnia) var lav i 2001. Dyreplanktonets evne til å kunne påvirke utviklingen av planteplanktonet i særlig grad synes liten, og biologisk selvrensningsevne må vurderes som lav. Bestanden av røye i innsjøen kan ha innflytelse på dette forholdet, ved at arten spiser dyreplankton og fortrinnsvis tar de store individene.
I bunnvannet er oksygenforbruket betydelig, og oksygenet avtar raskt. I 2001 var det oksygenfritt ved bunnen fra midten av juli, og i slutten av august var det oksygenfritt i hele vannsøylen under ca. 12 meter. Det synes ikke å ha vært vesentlige endringer i disse forholdene siden slutten av 1980-tallet. I bunnvannet forbrukes nitrat raskt, men den tilgjengelig mengden synes fortsatt tilstrekkelig til å kunne hindre vesentlig utlekking av fosfor fra sedimentene under den lange oksygenfrie perioden.
I overflatelaget var det stor fotosynteseaktivitet (algevekst) sommeren 2001, og dette medførte at pH i vannet steg helt opp mot pH 9. Dette er på grensen til at betydelig utlekking av fosfor fra underliggende sedimenter vil kunne skje. Til tross for at næringsinnholdet og algebiomassen er redusert, er det fortsatt tilstrekkelig næringstilgang til at betydelig algevekst og høy pH kan forekomme, og innsjøen må antas å kunne ha betydelig indre gjødsling i perioder om sommeren.
Modeller som benyttes i norsk vannforvaltning indikerer at fosforinnhold i Hålandsvatnet må reduseres til under 11 μg P/l (som gjennomsnitt for vekstsesongen), for å sikre akseptabel tilstand i innsjøen. Dette betyr at en må oppnå STF-klasse II (”god”).
Forholdene i Hålandsvatnet vil variere fra år til år, som følge av variasjoner i værmessige forhold og andre naturgitte faktorer. Undersøkelsene bør derfor følges opp for å avgjøre om tilstanden i innsjøen i 2001 var representativ for nåtilstanden. Videre bør en følge tilstanden i innsjøen fremover for å kunne dokumentere om den positive trenden fortsetter, når nye forurensningsbegrensende tiltak blir gjennomført i nedbørfeltet. | en_US |
