| dc.description.abstract | I 2001 var det igjen oppvekst av blågrønnalger i Mosvatnet, etter at disse algene var fraværende i de to foregående årene. Blågrønnalgene hadde likevel relativt begrenset forekomst, både mht. størrelse og varighet. I hele juni og juli var det svært lite alger, mindre enn det som er observert tidligere i samme periode, og svært klart vann. Den positive utviklingen som er registrert de siste årene med hensyn til algeinnhold synes dermed å fortsette.
Forekomstene av Daphnia var noe lavere i 2001 enn det som er registrert de siste årene, men individtallet holdt seg likevel på et relativt høyt nivå gjennom hele sommeren. Det er ingen tegn som tyder på at predasjonspresset på arten har økt de senere årene, og selvrensningsevnen i Mosvatnet synes derfor fortsatt å være høy.
Det klare vannet i juni og juli medvirket trolig til utvikling av den store forekomsten av trådformede påvekstalger (Spirogyra sp.) som ble observert i denne perioden. Algene dannet etter hvert tette matter som dekket til det meste av vannplanter som var rotfaste i sedimentet, og må antas å ha hindret ytterligere vekst av slike vannplanter. Dette er et fenomen som ikke har vært observert i et slikt omfang i Mosvatnet tidligere, og påvekstalgene synes å ha stått for hoveddelen av primærproduksjonen i innsjøen denne sommeren, på bekostning av både planteplankton og makrovegetasjon.
De tette bestandene av påvekstalger nær bunnen hadde høy fotosynteseaktivitet, og pH i vannet var svært høy en lang periode (særlig må dette ha vært tilfelle nær sedimentoverflaten). Om natten kan respirasjonsprosesser lett ha medført at vannet ved sedimentet ble oksygenfritt. Begge disse forholdene gjør at fosfor lett kan lekke ut fra sedimentet, og påvekstalgene har antakelig hatt dette som den primære kilden for sin vekst.
Et spesielt forhold i 2001 var at hovedinnløpet til innsjøen var ledet bort i store deler av året i forbindelse med anlegging av en ny rensepark for Madlabekken. Om dette har forårsaket den noe uvanlige sesongutviklingen i innsjøen er uvisst, men det betyr nødvendigvis at algeproduksjonen må ha hentet det meste av næringen fra interne kilder (sedimentet).
Fosforinnholdet i vannmassene var lavt i 2001, om lag på nivå med året før, og konsentrasjonene som ble målt i juni og juli er de laveste som noen gang er registrert. Fosforinnholdet har imidlertid variert betydelig fra år til år, noe som indikerer at sedimentet i Mosvatnet er en viktig intern fosforkilde. En må dermed forvente at det kan ta tid før en oppnår stabilt lavere fosforkonsentrasjoner i innsjøen.
Målingene som er gjort i Mosvatnet de siste årene indikerer at forholdene i innsjøen er i ferd med å forbedres, men det er uklart om dette er begynnelsen på en mer varig trend. Redusert fosforbelastningen fra Madlabekken, og en ny rensepark for denne, gir håp om forbedring. Men fortsatt vil sedimentene være en viktig kilde for næringsstoffer, og en må vente at høy algebiomasse og blågrønnalgeoppblomstringer vil kunne forekomme også i årene fremover.
Tilstanden i Mosvatnet bør følges opp i årene fremover med hensyn til både kjemiske og biologiske faktorer, for å kunne dokumentere om den positive trenden fortsetter. Dette er av særlig interesse i lys av at fosforbelastningen fra Madlabekken synes å være kraftig redusert de senere årene. Det vil også være viktig å kunne dokumentere effektene av den nyanlagte renseparken for bekken, som ventelig vil redusere fosforbelastningen ytterligere. | en_US |
