Global konkurransekraft

Abstract

Norge er langt bedre som industrinasjon enn sitt rykte. I sum er betingelsene for å drive industri i Norge minst på linje med de tre EU-landene som rapporten dekker. Vi bør derfor makte å konkurrere med de fleste land innen EU dersom vi tar hensyn til summen av de faktorer som påvirker konkurransekraft.

Den eneste faktoren som i utgangspunktet svekker vår konkurranseevne er høyere lønn til “timelønnede”. Dette kompenseres i noen grad med lavere lønn til ledere på alle nivå. Bildet nyanseres også ved at bedriftenes utgifter til sosiale kostnader også er lavere i Norge enn de andre landene. Lønn til timelønnede arbeidere kan ikke ses på som faktor alene.

De institusjonelle forholdene ligger godt til rette for at bedriftene kan opptre med stor fleksibilitet i markeder under endring. Det medfører vesentlig lavere direkte betalbare kostnader for bedriftene å redusere antall ansatte i Norge enn i de øvrige landene. I tillegg synes de lovbestemte prosedyrene enklere å håndtere i Norge. Permitteringer tillater bedriften å tilpasse kapasitet til svingninger i etterspørselen. Norske regler er langt mer liberale enn i de øvrige landene. I Tyskland og Holland finnes det praktisk talt ikke åpning for å ta i bruk permitteringer som mekanisme for kapasitetstilpassing.

Undersøkelsen avdekker at skatteforholdene i Norge heller ikke svekker våre bedrifters konkurranseevne. I en driftssituasjon med årlige overskudd på normale nivå kommer Norge best ut hva gjelder skattetrykk.

Det er overraskende mange faktorer hvor Norge scorer på nivå med eller bedre enn de det kan være naturlig å sammenligne seg med. Dog er lønnsnivået slik at det er svært viktig å forhindre en videre svekkelse mot land i EU, og særlig må det advares mot å foreta en ytterligere reduksjon av arbeidstiden i Norge. Tysklands svært høye lønnsnivå skyldes bl.a. den arbeidstidsforkortelsen som ble gjennomført for få år siden.