| dc.description.abstract | Dødsulykken på Holbergs plass 16. januar 2001 var en hendelse som fikk enorme dimensjoner i media. Oslo Sporveier responderte med full beklagelse og stilte seg ydmyk for store deler av kritikken. Oslo Sporveier iverksatte konkrete strakstiltak (utbedring av dører, SM 91 - ”svensketrikken” - ble redusert til en vogn og alle SM 91 ble gjennomgått sikkerhetsmessig), og flere langsiktige tiltak ble planlagt. Et av de langsiktige tiltakene er en fullstendig gjennomgang av Sporvognsdivisjonens aktivitet med hensyn på sikkerhet. Prosjektet som omhandles i denne rapporten er delprosjekt 4 i Oslo Sporveiers sikkerhetsprosjekt.
Målet med forsknings- og utviklingsprosjektet har vært å studere risiko for kollisjoner mellom sporvognsmateriellet til Oslo Sporveier og myke trafikanter, herunder fotgjengere og syklister. Konsekvenser av påkjørsler varierer fra ubetydelig skade til død. Prosjektets mål er å gi beslutningsstøtte til AS Oslo Sporveier slik at det blir mulig å iverksette tiltak som kan redusere hyppighet av sammenstøt mellom trikk og myke trafikanter, og tiltak som kan redusere skadeomfanget av sammenstøt dersom det skulle
inntreffe.
Vi har innhentet informasjon ved hjelp av tre ulike teknikker: 1) Gjennomgang av eksisterende statistisk datamateriale, 2) intervjuer med ansatte og ledere og 3) ved observasjon av forholdene knyttet til trikkefremføringen i Oslo. En slik tilnærming har gitt et godt bilde av den virkeligheten vi ønsker å beskrive. I tillegg har det vært gjennomført to studentarbeider som har rettet søkelyset mot henholdsvis brukernes opplevelse av Oslo Sporveiers tilbud samt forholdene ved et utvalg holdeplasser. Oslo Sporveier registrerer ulykkesdata gjennom databasene: Synergi og OSKAR.
Imidlertid har ikke denne aktiviteten vært prioritert i sikkerhetsarbeidet, og dataene er generelt mangelfulle, dvs. rapportene er ufullstendig utfylt, beskrivelsene er ofte uklare og vanskelige å forstå. Data fra Synergi og OSKAR er analysert i prosjektet. Vi intervjuet til sammen 16 personer som hadde ulike posisjoner/stillinger. Intervjuene avdekket flere områder eller tema som bør danne utgangspunkt for det forbedringsarbeidet Oslo Sporveier ønsker å gjennomføre, blant annet at ulike grupper ansatte har ulik mening om hva som skal til for at Oslo Sporveier skal bli bedre. Også ansatte inne samme stillingskategori varierer med hensyn til hvilke løsninger de tror er egnet til å løse bestemte sikkerhetsmessige utfordringer. Denne variasjonen er interessant og peker frem mot det tiltaket vi mener kan forventes å ha størst effekt på Oslo Sporveiers ulykkesforebyggende arbeid: Bevisst satsing på systematisk læring av de erfaringer som gjøres i konkrete situasjoner i trafikken.
I dag brukes det mye energi på å omtale tiltak som Oslo Sporveier ikke selv har kontroll over, som for eksempel frustrasjon over andre trafikanter eller fotgjengeres atferd, veiregulering osv. Vi foreslår således i rapporten at Oslo Sporveier i første rekke satser på tiltak som er egnet til å forebygge forekomsten av uhell og ulykker, og deretter konsentrerer seg om konsekvensreduserende tiltak av mer teknisk art. | en_US |
