| dc.description.abstract | Arbeidsdeling og koordinering er to grunnleggende prinsipper i all organisering. Ifølge
Henry Mintzberg (1983) er organisasjonsstrukturen summen av alle grep man har gjort for å
få den arbeidsdelingen og koordineringen man ønsker. Når en kommune går over fra tre til to
ledernivåer, er det en relativt radikal endring i disse to prinsippene; en endring som påvirker
alle ledere i hele kommuneorganisasjonen—rådmannen, virksomhetslederne, politikerne
(mer eller mindre direkte), og ikke minst de som ubønnhørlig mister lederstillingene sine.
Det påvirker også hvordan kommunen driver ikke bare koordinering, men også strategisk
styring og utvikling—funksjoner som må utføres uansett hvordan organisasjonskartet måtte
se ut.
Denne rapporten har tatt for seg to spørsmål knyttet til enheter som har betydelig ansvar for
disse nevnte funksjonene: stab og støtte. Dette er enheter som får nye oppgaver og som
møter ganske andre forventninger, særlig fra resultatenhetene, ved overgang til tonivåmodell.
Vi bygger på en forestilling om at stabs- og støttefunksjonene er nødvendige i enhver
organisasjon og ikke bare et nødvendig onde. Utvikling av disse funksjonene er vel så viktig
som å kutte i dem. En slik forestilling fritar ikke stab/støtte fra presset om å levere best mulig
interne tjenester til lavest mulig kostnad, og heller ikke fra presset på å flytte mest mulig av
det offentliges ressurser over fra byråkrati til tjenesteproduksjon. Men det bygger på en
forestilling om at også disse funksjonene må utvikles kompetansemessig og organisatorisk
om målet er mest mulig demokratisk styrte og effektive kommuner. | en_US |
