Kunnskap for politikk og praksis? En analyse av Stoltenbergutvalgets kunnskapssyn
Peer reviewed, Journal article
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2657033Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
Tidsskrift for samfunnsforskning. 2019, 60 (3), 274-284. https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X-2019-03-04Sammendrag
I februar i år kom Stoltenbergutvalget med sin innstilling om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner (NOU 2019:3). Ut fra en sammenfatning av tilgjengelig forskningskunnskap, la man frem en rekke forslag til tiltak som muligens kan redusere slike kjønnsforskjeller. Det kan riktignok diskuteres om gutters lavere karakterer og større frafall i skolen utgjør et stort problem. Så langt er det ikke noe som tyder på at de stiller dårligere enn jentene på arbeidsmarkedet etter endt utdanning. I hvilken grad de vil komme til å gjøre det i fremtiden, er – også i utvalgets rapport – stort sett basert på spekulasjoner. Denne diskusjonen skal vi la ligge her. Som kjønnsforskere har vi en særlig interesse i rapportens tema, men vårt siktemål er her mer overordnet. Utvalgets hovedanbefaling er å bygge opp et nytt og omfattende kunnskapssystem. Vi ser dette som eksempel på en strategi som i stigende grad påvirker politiske beslutninger og tiltak, uten at dette gjøres eksplisitt eller begrunnet.