| dc.description.abstract | Undersøkelsen fant sted på bakgrunn av en bekymring i Aust-Agder fylkeseldreråd for utviklingen av forholdet mellom eldre sine inntekter og kommunale skatter og avgifter/gebyrer i fylkets kystkommuner. Undersøkelsen har tatt for seg 4 kommuner: Arendal, Risør, Tvedestrand og Lillesand. Vi har valgt å dele inn undersøkelsen i to deler. Del 1 er basert på modellberegninger ut fra avgifts- og skattesatser, mens del 2 er basert på tall for hva pensjonistene virkelig har betalt til kommunene i avgifter og eiendomsskatt i 2010. Analysene i del 1 er basert på inntekst- og formuesforhold i SSBs statistikkbank og gjennomgang av kommunalt tallmateriale for gebyrer og avgifter for årene mellom 2000 og 2010. Analysene i del 2 er basert på data Agderforskning har mottatt fra Statistisk Sentralbyrå, Husbanken, Skattedrektoratet og de fire kommunene i undersøkelsen. Her er altså utgangspunktet året 2010. Modellberegningene i del 1 viser at sammenlignet med den prosentvise øk-ningen i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sitt standardbudsjett for forbruksutgifter mellom 2000 og 2010, har utviklingen av inntekter for enslige minstepensjonister og minstepensjonistpar økt betydelig mer enn beregnede forbruksutgifter. Dersom eiendomsskatten holdes utenfor, har de øvrige kommunale avgiftene som andel av pensjonistenes inntekter sunket i perioden mellom årene 2000 til 2010. Når eiendomsskatten kommer i tillegg, slår den ut i økning av avgiftenes andel av inntekt for nesten alle inntektsgrupper. Den slår minst ut for lave takster og for minstepensjonister og pensjonister med høy inntekt. Den slår hardest ut for inntektene mellom 2 og 4G, og spesielt for gruppen med inntekt 2-3G. Denne gruppen er, i alle kommunene, sterkest belastet med kommunale avgifter målt i andel av inntekt. Et moment som er verdt å merke seg er at gjennomsnittsinntekten for kvinnelige pensjonister i Agder i år 2010 lå nettopp i dette inntektsintervallet.
Øyeblikksbildet i del 2 av rapporten bekrefter antakelsene fra del 1, at det er inntektsgruppene like over minstepensjon som for det første utgjør den største andelen av alderspensjonistene. Inntektsgruppen over minstepensjon, satt til 2-3G for en-personhusholdninger og minstepensjon til kr. 399 999 for to-personhusholdninger, utgjør samlet sett den største inntektsgruppen blant pensjonistene. Undersøkelsen viser at særlig i den nedre enden av skalaen i denne inntektsgruppen er det grunn til bekymring over forholdet mellom inntekter, skatter og avgifter. Fordi både eiendomsskatt og kommunale avgifter er insensitive i forhold til pensjonistenes inntekter, kan det for pensjonister i de lave inntektsgruppene bli et problem å beholde boligen. Bostøtte er svært lite brukt av pensjonistene, selv om inntektstall og tall for kommunale avgifter skulle tilsi at langt flere har krav på bostøtte. Her kan det være et potensiale for å øke mange pensjonisters inntekt og levestandard. | nb_NO |
