| dc.description.abstract | Prosjektet Senter for jobbmestring er per i dag det eneste NAV-tiltaket som er evaluert gjennom et randomisert- kontrollert forskningsdesign. Dette designet er det best egnede når en ønsker å si noe om effekten av et tiltak. Gjennomføringen av prosjektet viser at det er mulig å evaluere NAV sine virkemidler for å hindre sykefravær og øke arbeidsdeltakelse på denne måten. Senter for jobbmestring kan nå sies å være det NAV-tiltaket hvor vi med størst grad av sikkerhet kan vite noe om hvor effektivt det hindrer sykefravær og øker arbeidsdeltakelse. Milde til moderate former for angst og depresjonslidelser er en av de viktigste årsakene til sykefravær, langtids trygdeytelser og tapte arbeidsår. Senter for jobbmestring ble etablert for å hjelpe personer med slike lidelser til å opprettholde eller oppnå arbeidsdeltakelse. Det tilbys til personer hvor hovedutfordringen med arbeidsdeltakelse er psykiske lidelser. Både personer med ansettelsesforhold som er, eller står i fare for å bli sykmeldt kan tilbys tiltaket, men også personer uten arbeid som ønsker å komme i jobb. I tiltaket integreres kognitiv atferdsterapi og prinsipper fra en modell for arbeidsrehabilitering under betegnelsen ”IPS” (kort for ”Individual Placement and Support”). Totalt 1193 personer ble inkludert i prosjektet, og tilfeldig fordelt til to grupper: 630 (53 %) ble fordelt til Senter for jobbmestring og 563 (47 %) til sammenligningsgruppen som fikk vanlig oppfølging gjennom NAV eller fastlege. Gjennomsnittsalderen på deltakerne var 40 år, 67 % var kvinner og over halvparten (55 %) av deltakerne hadde høyere utdanning. Ved oppstart rapporterte 70 % av deltakerne betydelige angstplager, mens 50 % rapporterte om betydelige depresjonsplager. I snitt rapporterte deltakerne å ha slitt med psykiske plager i til sammen 8,6 år. De rapporterte også et høyt nivå av en rekke andre helseplager. Videre var 32 % i jobb, 39 % sykmeldt og 27 % mottok arbeidsavklaringspenger, uførepensjon eller dagpenger da de ble inkludert i prosjektet. Det overordnede målet med evalueringen var å undersøke om modellen det jobbes etter ved Senter for jobbmestring førte til høyere arbeidsdeltakelse sammenlignet med en kontrollgruppe som fikk vanlig oppfølging via NAV, fastlege eller øvrige tjenester. Resultatene viste at deltakerne i Senter for jobbmestring hadde høyere arbeidsdeltakelse ved 12 måneders oppfølging, sammenlignet med kontrollgruppen. I gruppen som fikk Senter for jobbmestring var 44 % helt eller delvis tilbake i jobb 12 måneder etter inklusjon, sammenlignet med 37 % i kontrollgruppen. Effekten holdt seg ved ny oppfølging etter 18 måneder. Effektforskjellen mellom Senter for jobbmestring og kontrollgruppen var klart størst hos deltakerne som hadde vært lenge ute av arbeidslivet (AAP, uførepensjon eller dagpenger). Her var 24 % helt eller delvis i jobb fra intervensjonsgruppen mot 12 % i kontrollgruppen. Denne effektforskjellen så også ut til å øke over tid; ved 18 måneder hadde AAP-mottakere som fikk Senter for jobbmestring, 28 % høyere sannsynlighet for å være i jobb enn AAP-mottakere i kontrollgruppen. Det ble i tillegg observert variasjoner i effekt mellom de seks sentrene, hvorav de tre beste sentrene viste større effekter for alle deltakerne, inkludert de som var sykmeldt ved inklusjon. Deltakerne som fikk Senter for jobbmestring rapporterte også en mer positiv helseutvikling enn kontrollgruppen ved oppfølging både etter 6 og 12 måneder. De hadde høyere forventninger om å komme tilbake til jobb, og mente i større grad at en retur til jobb ville gi positive effekter for helsen deres. Den samfunnsøkonomiske analysen viste at tiltaket Senter for jobbmestring ikke var lønnsomt for den sammensetningen av deltakere som ble inkludert i tiltaket. Denne konklusjonen er basert på antakelsen om at tiltakseffekten som ble observert i effektevalueringen, vil ha en varighet på kun ett år. Manglende lønnsomhet skyldes primært liten tiltakseffekt for gruppen som helhet. Ved å legge til grunn tiltakseffekten for undergruppen av deltakere som hadde vært lenge ute av arbeidslivet, og basert på antakelsen om at dette var målgruppen for Senter for jobbmestring, viste den samfunnsøkonomiske analysen at Senter for jobbmestring er svært lønnsomt. Parallelt med effektevalueringen, ble det også gjort en kvalitativ evaluering av tjenesteorganisering, samordning av tiltak og implementering. Her kom det frem at det til tross for en del praktisk- administrative utfordringer pågikk en kontinuerlig opplæring og metodeutvikling i løpet av prosjektperioden. Integrering av jobbkonsulentrollen, som stod for IPS-delen av tiltaket, ble fremhevet som særlig utfordrende. Dette kan til dels ha sammenheng med organisatoriske rammer, men også med at modellens forutsetninger om integrasjon gradvis ble tatt på alvor. Deltakernes opplevelser med Senter for jobbmestring ble både undersøkt ved hjelp av brukerintervjuer og ved hjelp av åpne spørsmål fra spørreskjema. Intervjuene avdekket utelukkende positive opplevelser med Senter for jobbmestring, mens en systematisk gjennomgang av svarene fra spørreskjema viste at deltakerne var mest fornøyd med psykologen/veilederen ved Senter for jobbmestring, dernest erfaringer med å ha tilegnet seg nye ”mestringsverktøy” for håndtering av de psykiske plagene. Deltakerne i kontrollgruppen var mest fornøyd med den oppfølgingen de hadde fått av psykolog og/eller fastlege. På spørsmål om hva de var minst fornøyd med, fremhevet deltakerne ved Senter for jobbmestring den korte varigheten av tiltaket, mens kontrollgruppen fremhevet oppfølgingen fra NAV som det de var minst fornøyd med. Effektevalueringen av Senter for jobbmestring bidrar med ny kunnskap. Først og fremst ved å vise at jobbfokusert kognitiv veiledning øker arbeidsdeltakelse for mennesker som strever med å mestre jobb på grunn av psykiske plager. Tiltaket hadde også positiv effekt på deltakernes helse. De intervjuede deltakerne var svært positive til tiltaket og trakk spesielt frem psykologen/veilederen og mestringsteknikkene som viktige. For gruppen som hadde vært lenge ute av arbeidslivet var tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det bør til slutt også bemerkes at evalueringen representerer et metodisk nybrottsarbeid i NAVsammenheng, ettersom det er det første NAV-tiltaket som er evaluert gjennom bruk av et randomisert kontrollert design. | en_US |
