| dc.description.abstract | Ambulant akuttfunksjon i Nordhordland er et klinisk prosjekt der spesialisthelsetjenesten i psykiatri støtter opp om akuttvurderinger i kommunehelsetjenesten og samtidig gir et utvidet behandlingstilbud innenfor spesialisthelsetjenesten. Fra 01.03.10 kunne legevaktlege ved Nordhordland interkommunale legevakt ved behov for råd eller veiledning i akutthåndtering av en psykiatrisk problemstilling, kontakte en psykolog i beredskap ved Bjørgvin distriktpsykiatriske senter, avdeling Nordhordland. Tilbudet var tilgjengelig på kveldstid på hverdager (kl. 16-23) og i helg og helligdager (kl. 12-20). Psykologen kunne bidra med råd per telefon, men vedkommende kunne også selv gjennomføre akuttsamtale og vurdering av pasienten på legevakten eller hjemme hos pasienten, gi pasienten en time til akuttvurdering ved poliklinikken første virkedag, sørge for en akuttinnleggelse på det distriktpsykiatriske senteret (DPS) eller koble inn relevant oppfølging ved poliklinisk instans på DPS-nivå. Fra 03.09.12 kunne psykologen også koble inn et akutt ambulant team bemannet med sykepleiere, som kunne følge opp pasienten i hjemmet. Prosjektet hadde som mål å bedre kvaliteten av psykiatriske akuttvurderinger i form av økt grad av rett tiltak på rett nivå til rett tid. Man ønsket økt kontinuitet i behandlingstilbudet, å sikre at DPS var førstekontakt, og at sykehuset fungerte som 3. linjetjeneste. DPS skulle være alternativ til PAM ved behov for akutte innleggelser og dermed redusere behovet for innleggelser på sentralisert sykehusnivå. Det var også et mål å redusere behovet for bruk av tvangstiltak gjennom å tilby hjelp på et tidligere tidspunkt i forløpet og å gi større brukertilfredshet. Evalueringen av prosjektet ble gjennomført som aksjonsforskning, og midlertidige resultat ble lagt fram for styringsgruppen underveis. Resultater av midtveisevalueringen ble i tillegg framlagt for vaktpsykologene og prosjektgruppen. Det ble foretatt kvantitative og kvalitative målinger. De kvantitative målingene besto av registreringer av henvendelser til vaktpsykologen, annen akuttaktivitet ved poliklinikken, innleggelser i Manger døgnenhet og innleggelser i Psykiatrisk akuttmottak, Sandviken sykehus. Det ble også foretatt en spørreundersøkelse blant legevaktlegene og vurdering av prosjektets budsjett. Den kvalitative analysen besto av dokumentinnsamling og –gjennomgang, tilstedeværelse på styringsgruppemøter, gruppeintervju med vaktpsykologer og legevaktsykepleiere, telefonintervju med legevaktleger og dybdeintervju av pasienter. Evalueringen viser at prosjektet sannsynligvis har bedret kvaliteten på de psykiatriske akuttvurderingene. Vaktordningen ble først og fremst brukt av de med dårligst forutsetning for å gjøre gode vurderinger: Turnuslegene og legevaktleger uten tilknytning til Nordhordlandregionen. Alle informanter vektla læringseffekten av å kunne konferere med psykolog og også få rask tilbakemelding om videre tiltak. Prosjektet har sannsynligvis også bidratt til økt grad av rett tiltak på rett nivå til rett tid. Dette har hovedsakelig skjedd ved å gi et tilbud til pasienter som ikke hadde behov for en akuttinnleggelse. Registreringene viser at mange av pasientene legevaktlegen tok kontakt om, fikk oppfølging via DPS. I prosjektårene ble også flere pasienter innlagt i PAM via DPS. Dette betyr at DPS i større grad fikk oversikt over pasientgruppen. De fleste pasientene som fikk kontakt gjennom vaktordningen var ikke i aktiv behandling i spesialisthelsetjenesten. Ordningen bidro dermed til å gi et tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten til pasienter som ikke hadde et tilbud der fra tidligere. Vaktordningen i seg selv bidro ikke til redusert behov for innleggelser på et sentralisert sykehusnivå. Det siste prosjektåret var det en klar reduksjon, men det er ikke mulig å si om dette var en naturlig svingning, et resultat av oppstarten av et akutt ambulant team som tilbød hjemmebehandling eller et resultat av en generelt bedret tilgang til hjelp på andre tider av døgnet. Prosjektet synes heller ikke å ha hatt effekt på antall tvangsinnleggelser. Andel tvangshenviste og –innlagte var relativt stabil. På grunn av liten respons på brukerundersøkelsen er brukertilfredsheten vanskelig å bedømme. De få tilbakemeldingene som kom, tyder på at brukerne som fikk tilbud via vaktordningen var svært fornøyde. Det synes imidlertid som om prosjektet ikke bidro til det som fra brukernes side opplevdes som hovedproblem i regionen, nemlig dårlig tilgang til førstelinjetjenesten og derfor forsinkelse i forhold til opplevd nødvendig henvisning videre. Selv om vaktordningen ble svært godt mottatt av samarbeidspartnerne, gir den også potensielle utfordringer. Den bidrar til økt press på legevakten i form av ivaretakelse av pasienter på legevakten i avvente av samtale med psykolog og samtidighetskonflikt i forhold til bruk av rom. Det er også stilt spørsmål om ordningen bidrar til økt press på legevaktsentralen i form av henvendelser fra pasienter som ikke trenger akutt legehjelp, men som ønsker en akuttsamtale med en psykolog. Ved oppbygging av denne typen tjenester er det viktig at man sikrer seg at man har tilstrekkelig romkapasitet og personalressurser til å håndtere dette. I motsatt fall vil en svært populær og ønsket ordning lett miste sin legitimitet. Oppsummert synes prosjektet Ambulant akuttfunksjon i Nordhordland å fungere etter intensjonen. Det gir utvidet tilgjengelighet til spesialisthelsetjenesten i Nordhordland og har stor verdi for alle direkte involverte. Prosjektet har ikke redusert behovet for tvangsinnleggelser eller innleggelser i psykiatrisk sykehus, og det er et åpent spørsmål om oppbyggingen av et slikt tilbud kan forsvares ved et befolkningsgrunnlag på ca. 30 000 personer. | en_US |
