Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSandvik, Hogneeng
dc.contributor.authorHunskår, Steinareng
dc.date.accessioned2013-05-13T12:54:27Z
dc.date.accessioned2020-12-10T06:27:07Z
dc.date.available2013-05-13T12:54:27Z
dc.date.available2020-12-10T06:27:07Z
dc.date.issued2013-04eng
dc.identifier.isbn978-82-92970-59-1eng
dc.identifier.issn1891-3474
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/6600
dc.description.abstractDenne rapporten er basert på elektroniske refusjonskrav fra legevakt i årene 2006 til 2012. For hver pasientkontakt blir det laget et regningskort til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Disse regningskortene inneholder opplysninger om personalia og diagnosekode, samt takstkoder. Det er egne takstkoder for ulike typer pasientkontakter, og tilleggstakster for tidsbruk og ulike prosedyrer som blir utført. Det er også egne tilleggstakster dersom legen har spesielle kvalifikasjoner. Det var i 2012 ca. 1,88 millioner pasientkontakter, hvorav 72,8 % var konsultasjoner og 3,6 % sykebesøk. Telefonkontakter utgjorde 21,4 %. Antall sykebesøk har vist en nedadgående tendens over mange år. Ved årtusenskiftet ble det beregnet at det ble utført ca. 357 000 sykebesøk på legevakt. I 2012 var det bare 68 000. Sykebesøk er en kontaktform som nesten utelukkende forbeholdes eldre pasienter. Statistikken viser ellers at det er vaktleger i små utkantkommuner som oftest kjører i sykebesøk. 40 % av legevaktkontaktene skjer i helgene, 60 % på de fem ukedagene. De travleste periodene i 2012 var julehelgen og påsken. Diagnosefordelingen er gjennomgående stabil fra det ene året til det andre, men bruken av allmenne og uspesifikke diagnoser er stadig økende. I 2012 var dette den mest brukte diagnosegruppen, fulgt av sykdommer i åndedrettsorganene og muskel- og skjelettlidelser. Den hyppigste enkeltdiagnosen var den helt uspesifikke «helseproblem/sykdom», fulgt av forkjølelser, urinveisinfeksjoner, abdominalsmerter og sår/kutt. Økende bruk av uspesifikke diagnoser kan på sikt svekke mulighetene til å fremskaffe nyttig og pålitelig statistikk over sykdomsutbredelsen blant pasienter i primærhelsetjenesten. Det er en klar overrepresentasjon av sykdommer i åndedrettsorganer om vinteren. Omvendt sees en overrepresentasjon av hudlidelser om sommeren. Det er også døgnvariasjoner: Psykiatri og magelidelser er overrepresentert om natten, mens en ser relativt mindre sykdommer i åndedrettsorganer, muskel/skjelett, øye og øre-nese-hals. Ulike aldersgrupper har også ulike diagnosespekter. Sykdommer i åndedrettsorganene, øye og øre-nese-hals avtar med alderen, mens hjerte- og karsykdommer og urinveislidelser øker. Hudlidelser er overrepresentert i barneårene, psykiatri og muskel/skjelett blant voksne. Deltakelse i legevakt er obligatorisk for fastleger, men i virkeligheten ivaretas over halvparten av legevaktene av andre leger, som heltidsansatte vaktleger, vikarer, turnusleger, sykehusleger og stipendiater. I 2012 ble 43,6 % av alle legevaktkontakter med identifiserte vaktleger utført av fastleger. Det ser imidlertid ut til at fastleger og spesialister i allmennmedisin har deltatt noe mer i legevakt i 2012 enn året før. Det er en økende bruk av laboratorieundersøkelser på legevakt. Den viktigste enkeltanalysen er CRP, som ble brukt i 35,7 % av konsultasjonene. Det er også økende bruk av tidstaksten, som i 2012 ble brukt i 36,2 % av konsultasjonene. Bruken av sykmeldinger var høyest i 2007 med 7,4 % av konsultasjonene. I 2012 resulterte 4,9 % av konsultasjonene i sykmelding. Fra 1. juli 2012 kom det inn to nye takster i normaltariffen, 2nk og 11nk. Disse takstene kan brukes av leger i kommunale vaktordninger som rykker ut fra hjemmevakt om natten. Takstene medfører en vesentlig tilleggsbetaling for utrykninger til kontoret eller i sykebesøk. Leger som har benyttet disse takstene i andre halvår 2012 har hatt en betydelig aktivitetsøkning sammenlignet med første halvår. Antall nattlige utrykninger til kontoret har økt med ca. 75 % og antall sykebesøk med nesten 50 %. Det er imidlertid sannsynlig at noe av denne økningen kan tilskrives endringer i vaktordninger, overgang fra interkommunal til kommunal vaktordning.en_US
dc.language.isonobeng
dc.publisherNasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Helse, Uni Researcheng
dc.relation.ispartofseriesRapporteng
dc.relation.ispartofseriesNr. 3-2013eng
dc.titleÅrsstatistikk fra legevakt 2012eng
dc.typeResearch reporteng
dc.description.versionpublishedVersion
dc.identifier.cristin1084650


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel