| dc.description.abstract | I forbindelse med den forventede influensapandemien høsten 2009 tok Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen initiativ til en bredt anlagt undersøkelse for å studere sykdommen og dens konsekvenser. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) ble invitert til å delta med en registrering av henvendelser til legevakt. For Nklm sin del valgte vi å organisere prosjektet som en anonym registrering av alle influensarelaterte kontakter med legevakttjenesten i vårt allerede pågående Vakttårnprosjekt, et representativt utvalg av sju legevaktdistrikt med i alt 18 kommuner. De deltakende legevaktene var Alta kommunale legevakt, Legevakten i Arendal, Austevoll legevakt, Kvam legevakt, Nes legevakt, Solør legevakt og alarmsentral og Tromsø legevakt. De registrerte data som vanlig, men anga i tillegg om henvendelsen var influensarelatert ved å trykke på en spesiell ”influensaknapp”. Dermed registrerte vi alle henvendelser som kom til legevakten eller legevaktsentralen, og som angikk spørsmål, råd, konsultasjon eller sykebesøk i forbindelse med influensapandemien. Vår undersøkelse var altså ikke en epidemiologisk undersøkelse av syke, men av det totale henvendelsestrykket som legevaktene måtte oppleve, uansett årsak til henvendelsen. Det ble registrert i alt 4 010 henvendelser fra starten av august 2009 til utgangen av januar 2010. Det var en jevn stigning i antall henvendelser fra uke 31 til en moderat topp i uke 34 (17-23 august), med om lag 200 henvendelser totalt. Deretter kom et gradvis fall i henvendelsene til et minimum i uke 40 da det bare var et fåtall influensarelaterte henvendelser til legevaktene. Fra uke 42 (12-18 oktober) startet en kraftig og bratt stigning som fortsatte til en topp i uke 45 (2-9 november), med over 800 henvendelser på en uke. Deretter falt antall henvendelser svært bratt i fire uker fram til uke 50, hvoretter det flatet noe ut, og fra uke 52 var det nærmest ingen henvendelser resten av registreringsperioden. Ved den største toppen var legevaktaktiviteten sterkt preget av influensapandemien, ved at Alta i uke 45 nådde et nivå på 54 % og Austevoll i uke 44 nådde et nivå på 47 % av alle henvendelser som influensarelaterte. De andre legevaktene lå fra 20-40 %. Det kan synes som at når de influensarelaterte henvendelsene økte, så økte totalt antall henvendelser totalt, men økningen syntes delvis kompensert ved en relativ nedgang i andre typer henvendelser. Fordelingen i løpet av døgnet mellom de ulike Vakttårn er ganske jevn, med 55-70 % av henvendelsene om ettermiddagen og kvelden, bortsett fra i Alta som hadde nesten 60 % av henvendelsene på dagtid. Mindre enn 10 % av henvendelsene kom om natten. Det var en sterk sammenheng mellom alder og antall henvendelser. Personer over 60 år hadde få henvendelser. Barn under 11 år hadde nesten dobbelt så mange henvendelser som aldersgruppen 11-20 år. Aldersfordelingen varierte i registreringsperioden, og spesielt under pandemitoppen og ukene etterpå var det en avvikende aldersfordeling med større andel barn. Et stort flertall av de influensarelaterte henvendelsene ble håndtert med telefonsamtale av sykepleier eller lege eller ved enkel konsultasjon ved andre enn legevaktlegen. Mindre enn en av fire henvendelser resulterte i legekonsultasjon. Det var manglende data ved 17 % av registreringene av tiltak. Vakttårnlegevaktene skal representere et nasjonalt representativt utvalg av norske legevakter, og skal kunne brukes til å beregne den nasjonale effekten av influensapandemien på henvendelser til legevakt i registreringsperioden. En beregning av absolutte tall for influensarelaterte henvendelser til legevakt fra uke 31/2009 til og med uke 5/2010 gir et samlet antall henvendelser på 88 600 for Norge samlet. I november var det nesten 50 000 henvendelser til legevakt med influensarelatert innhold, 50 000 av totalen skjedde på ettermiddags- og kveldstid, og de aller fleste henvendelsene skjedde per telefon. Det var altså legevaktsentralen sin telefonkapasitet på kveldstid i november måned som ble satt på de største prøvene. De aller fleste henvendelsene ble håndtert per telefon. Om lag tre firedeler av henvendelsene ble altså løst uten legeundersøkelse. Dette er et mye høyere antall enn ved legevakthenvendelser generelt, der om lag 60 % av henvendelsene på årsbasis ender i legekonsultasjon. Basert på Vakttårnene sine registreringer kan det beregnes at det ble gjennomført i underkant av 20 000 legekonsultasjoner ved legevakt relatert til influensaepidemien. Dette tallet må ses i sammenheng med at legevaktene normalt sett har om lag 100 000 legekonsultasjoner i måneden, og pandemien representerer altså bare en moderat økning av det som er normalt aktivitetsnivå ved legevaktene i perioden. Vi konkluderer med at Vakttårnprosjektet ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har fungert tilfredsstillende som en nasjonal måling av det totale henvendelsestrykket til legevakt i pandemiperioden. Noen variabler har en del manglende utfylling, dette skyldes nok først og fremst at mange ringte for andre eller hadde generelle spørsmål som ikke var knyttet til en faktisk pasient. | en_US |
