| dc.description.abstract | Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer er en spesialenhet for spørsmål knyttet til bivirkninger ved materialer som brukes innen tannbehandling. Gruppen er organisert innen ”Universitetsforskning i Bergen” (UNIFOB AS), avdeling Unifob helse, i Bergen. I perioden 1993 – 2005 ble 766 pasienter henvist til Bivirkningsgruppen for utredning av helseplager relatert til odontologiske biomaterialer. Etter primærundersøkelse lokalt hos pasientens egen tannlege og lege ble 630 pasienter innkalt til Bivirkningsgruppen og undersøkt klinisk av lege og tannlege. De aller fleste henvisninger var relatert til utredning av mulige bivirkninger fra amalgam. Et mindre antall henvisninger var relatert til andre metaller, plast, sementer, avtakbare proteser og tannreguleringsapparatur. De fleste som ble undersøkt ved Bivirkningsgruppen var kvinner (72 %), og over 50 % av pasientene var i aldersgruppen 40-59 år. Over halvparten av pasientene var yrkesaktive, hjemmearbeidende eller studenter. Forekomsten av helseplager var høy i pasientgruppen. Blant de pasienter som var henvist med tanke på bivirkninger fra andre materialer enn amalgam var lokale (intraorale) plager mer vanlige sammenliknet med pasienter der amalgam var henvisningsårsak. De vanligste generelle plagene, var tretthet og utbrenthet, plager fra muskler og ledd, hodepine, svimmelhet, problemer med hukommelse og konsentrasjon, plager fra mage og tarm, angst, uro, depresjon, synsforstyrrelser og hørselsforstyrrelser. Ett fåtall pasienter anga at de ikke hadde noe generelle helseplager. Mer enn halvparten av pasientene brukte vitaminer eller helsekosttilskudd og 41 % brukte to eller flere medikamenter. Over 11 % av de undersøkte pasientene fikk anbefaling om å skifte ut fyllinger på grunn av allergi eller kontaktlesjon. Omtrent like mange pasienter fikk anbefaling om å unngå stoffer ved fremtidig behandling på grunn av allergi. 108 pasienter (17 %) fikk anbefaling om videre utredning av spesielle funn hos lege, 75 (12 %) fikk anbefaling om behandling av tidligere udiagnostisert sykdom og 68 (11 %) fikk anbefaling om behandling av odontologisk sykdom. Ingen fikk anbefaling om å skifte ut amalgamfyllinger på grunn av kvikksølvforgiftning. Ved en oppfølging med spørreskjema, som ble sent til alle pasienter 1,5 – 7 år etter den kliniske undersøkelsen ved Bivirkningsgruppen, anga 117 pasienter at de hadde skiftet ut alle amalgamfyllinger og 158 at de ikke hadde skiftet ut amalgamfyllinger. Av de som hadde skiftet ut alle amalgamfyllinger anga 42 % at de langsiktige virkningene var ”betydelig bedring” eller ”helt bra, symptomfri”, mens 13 % anga ”forverring”. Andelen som anga at helsetilstanden var blitt bedre, var statistisk signifikant større blant de som hadde skiftet ut amalgamfyllinger sammenliknet med de som ikke skiftet ut amalgamfyllinger. Dette kan samsvare med at de som hadde skiftet ut alle amalgamfyllinger anga sin tidligere livskvalitet lavere enn de som ikke hadde skiftet ut amalgamfyllinger. Til tross for dette var nåværende livskvalitet og forventet livskvalitet angitt likt i de to gruppene. De pasienter som skiftet ut tannfyllingsmaterialer etter anbefalning fra Bivirkningsgruppen, hadde en signifikant minskning av intensiteten av intraorale plager ved oppfølgingen sammenliknet med angitt intensitet ved undersøkelsen i Bivirkningsgruppen, mens de som skiftet ut tannfyllingsmaterialer uten å ha fått anbefalning om dette fra Bivirkningsgruppen, hadde en mindre, ikke signifikant, reduksjon vedrørende intensiteten av intraorale plager. Denne rapporten viser at det i gruppen av pasienter med plager relatert til tannmaterialer finnes en betydelig andel som har udiagnostiserte tilstander som kan behandles. Bivirkningsgruppens pågående randomiserte kliniske forsøk kan gi viktig informasjon om helseeffekter av amalgamutskiftning. | en_US |
