Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorEikeland, Ole Johan
dc.contributor.authorFotland, Siri-Linn Schmidt
dc.contributor.authorRaknes, Guttorm
dc.contributor.authorHunskår, Steinar
dc.date.accessioned2019-07-02T07:14:54Z
dc.date.accessioned2020-12-10T06:27:17Z
dc.date.available2019-07-02T07:14:54Z
dc.date.available2020-12-10T06:27:17Z
dc.date.issued2019-06-28
dc.identifier.citationEikeland OJ, Fotland SLS, Raknes G, Hunskår S. Vakttårnprosjektet. Epidemiologiske data frå legevakt. Samlerapport for 2018. Rapport nr. 3-2019. Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, NORCE Norwegian Research Centre, 2019.eng
dc.identifier.isbn978-82-8408-018-5
dc.identifier.issn1891-3474
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/20536
dc.description.abstractVakttårna sin kontaktrate var i 2018 klart høgare enn dei to føregåande åra, 352,9 pr. tusen innbyggjarar (316,4 i 2017; 317,0 i 2016). Vi ser likevel at vakttårnregistreringane framleis underestimerer tal legevaktkontaktar samanlikna med tal rekningskort i Helfo. Oppgangen i 2018 gjaldt fem av vakttårna, eitt hadde nedgang og eitt var i praksis stabilt samanlikna med året før. Kjønns- og aldersfordelingane har stort sett vore stabile trekk ved kontaktane med legevaktene, men alderen har no stige jamt sidan 2014. Gjennomsnittalderen var 38,1 år i 2018, ein auke på 0,6 år frå året før. Hos Alta kommunale legevakt auka gjennomsnittsalderen med heile 2,4 år i 2018. Det at det finnest variasjon mellom vakttårna når det gjeld alders- og kjønnsfordeling har ikkje endra seg, og er også eitt av dei stabile trekka. Fordelinga over dei sju dagane endra seg litt, der vi i 2018 kunne sjå nok ein auke på måndagar, og litt nedgang i prosentdelen på laurdagar og sundagar. Døgnfordelinga viser uansett berre små endringar frå år til år. Måten det blir tatt kontakt med legevaktene på endra seg ein del då Legevakta i Tromsø sette i gang tiltak mot direkte oppmøte i 2013, og vi såg effekt av dette heilt til 2017. Året 2018 gav derimot ein liten auke i direkte oppmøte att, vakttårna under eitt. Auken i direkte oppmøte ved Legevakta i Tromsø var frå ein av fem i 2017 til ein av fire i 2018. Responsfordelinga er det som har endra seg mest i registreringane i Vakttårnprosjektet, og 2018 var ikkje noko unntak. Litt av dette kom av at to av vakttårna, i Arendal og i Tromsø, har tatt i bruk verktøyet «Manchester Triage», noko som har gitt ein relativ kraftig auke i raud respons hos desse to, men også vakttårna under eitt sidan alle sju vakttårna enkeltvis hadde ein auke i prosentdelen raud respons i 2018. Tiltaksfordelinga i 2018 var svært stabil samanlikna med året før. Ein fjerdepart var telefonkonsultasjon med sjukepleiar; 56,9 prosent konsultasjon lege. Telefonkonsultasjon med lege utgjorde 7,4 prosent av kontaktane, som rettnok er ein auke frå året før (4,4 prosent).en_US
dc.language.isonnoeng
dc.publisherNasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, NORCE Norwegian Research Centreeng
dc.relation.ispartofseriesNasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin; rapport nr. 3-2019
dc.titleVakttårnprosjektet. Epidemiologiske data frå legevakt. Samlerapport for 2018eng
dc.typeResearch reporteng
dc.description.versionpublishedVersion
dc.identifier.cristin1747199


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel