| dc.description.abstract | Denne rapporten er basert på elektroniske refusjonskrav fra legevakt i årene 2006 til 2016. For hver pasientkontakt blir det laget et regningskort til Helseøkonomiforvaltningen (Helfo). Disse regnings-kortene inneholder opplysninger om personalia og diagnosekode, samt takstkoder. Det er egne takstkoder for ulike typer pasientkontakter, og tilleggstakster for tidsbruk og ulike prosedyrer som blir utført. Det er også egne tilleggstakster dersom legen har spesielle kvalifikasjoner. Det var i 2016 knapt to millioner pasientkontakter, hvorav 67,7 % var konsultasjoner og 3,2 % sykebesøk. Telefonkontakter utgjorde 26,5 %. Antall konsultasjoner er relativt stabilt. Antall telefonkontakter har vist en økende tendens over flere år, trolig fordi telefonkontakt med sykepleier oftere resulterer i regningskort enn tidligere. Antall sykebesøk har vist en nedadgående tendens over mange år. Ved årtusenskiftet ble det beregnet at det ble utført ca. 357 000 sykebesøk på legevakt. I 2016 var det bare 64 147. Sykebesøk er en kontaktform som nesten utelukkende forbeholdes eldre pasienter. Statistikken viser ellers at det er vaktleger i små utkantkommuner som oftest kjører i sykebesøk. 40 % av legevaktkontaktene skjer i helgene, 60 % på de fem ukedagene. De travleste periodene i 2016 var julehelgen og påsken. Diagnosefordelingen er gjennomgående stabil fra det ene året til det andre, men bruken av allmenne og uspesifikke diagnoser (f.eks. «helseproblem/sykdom») er stadig økende. Dette gjelder først og fremst diagnoser ved telefonkontakter, hvor 64 % av alle diagnosene er uspesifikke. Økende bruk av uspesifikke diagnoser kan på sikt svekke mulighetene til å fremskaffe nyttig og pålitelig statistikk over sykdomsutbredelsen blant pasienter i primærhelsetjenesten. I konsultasjoner, hvor det alltid er legen som setter diagnosen, er diagnosefordelingen svært stabil og med bare 13 % uspesifikke diagnoser. Her er sykdom i åndedrettsorganene og muskel- og skjelett-lidelser de vanligste diagnosene. De hyppigste enkeltdiagnosene er forkjølelser, urinveisinfeksjoner, abdominalsmerter og sår/kutt. Det er en klar overrepresentasjon av sykdommer i åndedrettsorganer om vinteren. Omvendt sees en overrepresentasjon av hudlidelser om sommeren. Det er også døgnvariasjoner: Psykiatri og mage-lidelser er overrepresentert om natten, mens en ser relativt mindre sykdommer i åndedrettsorganer, muskel/skjelett, øye og øre. Ulike aldersgrupper har også ulike diagnosespekter. Sykdommer i åndedrettsorganene, øye og øre avtar med alderen, mens hjerte- og karsykdommer og urinveislidelser øker. Hudlidelser er overrepresentert i barneårene, psykiatri og muskel/skjelett blant voksne. Antall skader som er behandlet ved norske legevakter viser stor grad av stabilitet over tid. Det har imidlertid vært en økning i noen skadetyper. Siden 2006 har antall kontakter for forgiftningstilfeller økt med 43 % og hodeskader har økt med 32 %. På den andre siden har antall kontakter for øyeskader blitt redusert med 17 %. Det har lenge vært en økende bruk av laboratorieundersøkelser på legevakt. Den viktigste enkeltanalysen er CRP, som ble brukt i 38,1 % av konsultasjonene. Det har også vært en økende bruk av tidstaksten, som i 2016 ble brukt i 40,3 % av konsultasjonene. Bruken av sykmeldinger var høyest i 2007 med 7,4 % av konsultasjonene. I 2016 resulterte 3,9 % av konsultasjonene i sykmelding. Deltakelse i legevakt er obligatorisk for fastleger, men i virkeligheten ivaretas mange av legevaktene av andre leger, som heltidsansatte vaktleger, turnusleger, sykehusleger og stipendiater. I 2016 ble 62,6 % av alle legevaktkontakter med identifiserte vaktleger utført av fastleger. Bare 20,8 % av alle konsultasjonene ble utført av spesialist i allmennmedisin. Tallene tyder på at vaktdeltakelsen blant fastleger var høyere i 2016 enn tidligere. Dette kan ha sammenheng med to metodeforhold som trolig medfører at analysene for 2016 er mer i tråd med virkeligheten: 1. Tidligere har fastleger blitt definert som leger registrert i Fastlegeregisteret. Dette har medført at vikarer ofte ikke har blitt registrert som fastleger. Fra 2016 blir fastleger definert som leger som har sendt fastlegeregninger til Helfo. Dette gir en mer fullstendig dekning. 2. Det har de senere årene vært et stort metodeproblem at mange av kontaktene har vært meduidentifiserte leger. Dermed har det vært usikre anslag for hvilke leger som faktisk har legevakt. Medvirkning fra 1. januar 2016 har meldingsformatet til Helfo blitt utvidet, slik at legevakten nå på hverregning kan innrapportere hvem som er utførende behandler. Dette har gitt et bedre datagrunnlagfor 2016. Men foreløpig har ikke Helfo avvist regninger som mangler denne informasjonen, sårapporteringen er heller ikke fullstendig for 2016. Takst 1f, som brukes ved kontakt mellom legevakt og pleie- og omsorgstjenesten, ble brukt vel 93 000 ganger i 2016. Denne taksten brukes i all hovedsak hos eldre pasienter. Kontakt med hjemmesykepleien er hyppigere jo flere konsultasjoner og sykebesøk en pasient har hatt, men det er også mange slike kontakter uten at pasienten har hatt direkte kontakt med legevakten. Disse kontaktene er ofte kodet med uspesifikke diagnoser. Kontakter med pleie- og omsorgstjenesten er betydelig hyppigere i små kommuner enn i store. Fastleger og spesialister i allmennmedisin har oftere kontakt med hjemmesykepleien enn andre vaktleger. | en_US |
