| dc.description.abstract | Denne rapporten er basert på elektroniske refusjonskrav fra legevakt i årene 2006 til 2015. For hver pasientkontakt blir det laget et regningskort til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Disse regnings-kortene inneholder opplysninger om personalia og diagnosekode, samt takstkoder. Det er egne takstkoder for ulike typer pasientkontakter, og tilleggstakster for tidsbruk og ulike prosedyrer som blir utført. Det er også egne tilleggstakster dersom legen har spesielle kvalifikasjoner. Det var i 2015 knapt 1,95 millioner pasientkontakter, hvorav 68,9 % var konsultasjoner og 3,2 % sykebesøk. Telefonkontakter utgjorde 25,5 %. Antall konsultasjoner er relativt stabilt. Antall telefonkontakter har vist en økende tendens over flere år, trolig fordi telefonkontakt med sykepleier oftere resulterer i regningskort enn tidligere. Antall sykebesøk har vist en nedadgående tendens over mange år. Ved årtusenskiftet ble det beregnet at det ble utført ca. 357 000 sykebesøk på lege¬vakt. I 2015 var det bare 63 192. Sykebesøk er en kontaktform som nesten utelukkende for-beholdes eldre pasienter. Statistikken viser ellers at det er vaktleger i små utkantkommuner som oftest kjører i sykebesøk. 40 % av legevaktkontaktene skjer i helgene, 60 % på de fem ukedagene. De travleste periodene i 2015 var julehelgen og påsken. Diagnosefordelingen er gjennomgående stabil fra det ene året til det andre, men bruken av allmenne og uspesifikke diagnoser (f.eks. «helseproblem/sykdom») er stadig økende. Dette gjelder først og fremst diagnoser ved telefonkontakter, hvor 57 % av alle diagnosene er uspesifikke. Når regningen er sendt inn på kommunens organisasjonsnummer (uidentifisert lege), er 67 % av telefondiagnosene uspesifikke. Økende bruk av uspesifikke diagnoser kan på sikt svekke mulighetene til å fremskaffe nyttig og pålitelig statistikk over sykdomsutbredelsen blant pasienter i primærhelsetjenesten. I konsultasjoner, hvor det alltid er legen som setter diagnosen, er diagnosefordelingen svært stabil og med bare 13 % uspesifikke diagnoser. Her er sykdom i åndedrettsorganene og muskel- og skjelett¬lidelser de vanligste diagnosene. De hyppigste enkeltdiagnosene er forkjølelser, urinveisinfeksjoner, abdominalsmerter og sår/kutt. Det er en klar overrepresentasjon av sykdommer i åndedrettsorganer om vinteren. Omvendt sees en overrepresentasjon av hudlidelser om sommeren. Det er også døgnvariasjoner: Psykiatri og mage¬lidelser er overrepresentert om natten, mens en ser relativt mindre sykdommer i åndedrettsorganer, muskel/skjelett, øye og øre. Ulike aldersgrupper har også ulike diagnosespekter. Sykdom¬mer i åndedrettsorganene, øye og øre avtar med alderen, mens hjerte- og karsykdommer og urinveislidelser øker. Hudlidelser er overrepresentert i barneårene, psykiatri og muskel/skjelett blant voksne. Antall skader som er behandlet ved norske legevakter viser stor grad av stabilitet over tid. Det har imidlertid vært en økning i noen skadetyper. Siden 2006 har antall kontakter for forgiftningstilfeller økt med 38 % og hodeskader har økt med 31 %. På den andre siden har antall kontakter for øyeskader blitt redusert med 16 %. Det har lenge vært en økende bruk av laboratorieundersøkelser på legevakt. Den viktigste enkeltanalysen er CRP, som ble brukt i 36,7 % av konsultasjonene. Det har også vært en økende bruk av tidstaksten, som i 2015 ble brukt i 38,2 % av konsultasjonene. Bruken av sykmeldinger var høyest i 2007 med 7,4 % av konsultasjonene. I 2015 resulterte 4,1 % av konsultasjonene i sykmelding. Deltakelse i legevakt er obligatorisk for fastleger, men i virkeligheten ivaretas halvparten av lege-vaktene av andre leger, som heltidsansatte vaktleger, vikarer, turnusleger, sykehusleger og sti-pendiater. I 2015 ble 55,5 % av alle legevaktkontakter med identifiserte vaktleger utført av fastleger. Bare 21,3 % av alle konsultasjonene ble utført av spesialist i allmennmedisin. Tallene tyder på at vaktdeltakelsen blant fastleger og spesialister i allmennmedisin var noe høyere i 2015 enn året før. Men hele 39,5 % av kontaktene var med uidentifiserte leger. Dette skaper store problemer når en vil undersøke hvilke leger som faktisk har legevakt. Stortinget har uttrykt bekymring over at erfarne fastleger og spesialister i allmennmedisin deltar lite i legevakt, og Regjeringen har i forskrift innskjerpet fastlegenes vaktplikt. For å kontrollere om denne situasjonen endrer seg over tid, er det behov for et godt datagrunnlag. Utviklingen i retning av flere uidentifiserte vaktleger gjør dette vanskelig. Et annet problem er at HELFOs behov for tilsyn med takstbruken ikke blir ivaretatt. Uidentifiserte vaktleger krevde spesialisttakst i over 40 000 tilfeller, men når legen ikke kan identifiseres, har ikke HELFO noen mulighet til å kontrollere om bruken av spesialisttakst er berettiget. Med virkning fra 1. januar 2016 har meldingsformatet til HELFO blitt utvidet, slik at legevakten nå på hver regning kan innrapportere hvem som er utførende behandler. Foreløpig avviser ikke HELFO regninger som mangler denne informasjonen, så rapporteringen vil heller ikke bli fullstendig for 2016. Med utgangspunkt i bruk av tilleggstakstene 2nk og 11nk har vi identifisert vaktleger som deltar i kommunale og interkommunale vaktordninger. Dette er takster som kun kan benyttes mellom kl. 23 og 08 av leger i kommuner der interkommunal legevakt ikke er etablert. Denne metoden vil ikke kunne gi en helt perfekt fordeling mellom de to vaktordningene, og påviste forskjeller vil derfor være noe «utvannet». Totalt sett identifiserte vi 726 vaktleger som hadde brukt disse tilleggstakstene minst én gang og 3 239 som ikke hadde brukt dem. Leger i kommunale vaktordninger hadde i gjennomsnitt 324 kontakter per år, mens leger i interkommunale ordninger hadde 291. Kvinnelige leger var noe overrepresentert i interkommunale vaktordninger. Kommunale vaktordninger er et typisk utkantfenomen. Andelen interkommunale ordninger øker sterkt med økende sentralitet. Interkommunale vaktordninger har høyere andel konsultasjoner, mens kommunale vaktordninger har høyrere andel sykebesøk og telefonkontakter. Vaktordningen synes å ha begrenset betydning for vaktdeltakelsen blant fastleger og spesialister i allmennmedisin, i alle fall om en ser hele døgnet under ett. Men nattestid ser det ut til at fastleger og spesialister tar en større andel av vaktbelastningen i kommunale vaktordninger. | en_US |
