| dc.description.abstract | LMD har sett behov for en reindriftsfaglig gjennomgang/ vurdering av den driftsmessige situasjonen for reindrifta i Trollheimen. Formålet er å få avklart om det er behov for justeringer/endringer i det foreliggende avtalegrunnlaget for å sikre en bærekraftig reindrift i området. Bl.a. skal konsekvensene av at leieavtaler i Meldal er sagt opp vurderes. Utredningen bygger på skriftlig materiale, egne observasjoner/data og møter og kontakt med reinbeiteforeningen, reinbeitedistriktet, Reindriftsforvaltningen i Sør-Trøndelag/Hedmark samt departementet.
Bakgrunnen for problemstillingen er den særegne historia og rettighetsforholdene i Trollheimen. Som følge av norsk næringspolitikk på slutten av 1800-tallet, hvor man favoriserte jordbruket på bekostninga av reindrifta, kom Trollheimen utenfor det samiske reindriftsområdet og det ble innført tamreinforbud i alle Trollheimenkommunene unntatt Meldal. Familiene Kant og Renander har drevet reindrift under vanskelige forhold siden slutten av 1800-tallet, men tapte i 1981 en rettssak mot grunneiere hvor Høyesterett fastslo at de ikke hadde noen selvstendig beiterett på andres grunn i Trollheimen. Etter dette var det klart at videreføring av samisk reindrift i Trollheimen måtte bygge på konsesjon etter reindriftsloven. Slik konsesjon bygger vanligvis på grunneieravtaler, men da det ble klart at man ikke ville oppnå avtaler i tilstrekkelig omfang, forberedte og la Regjeringen i 1984 fram for, og fikk vedtatt av, Stortinget den såkalte Trollheimenloven som ga hjemmel til å ekspropriere beiterett for å sikre fortsatt samisk reindrift i Trollheimen. Etter
utarbeidelse av driftsplan og inngåelse av leieavtale i 1985, ekspropriasjonsvedtak i 1987, ble det innvilget konsesjon i 2002 etter en langvarig skjønnsbehandling. Konsesjonen gjelder fram til 2047, mens leieavtalene inngås for 20 år av gangen. I Meldal er en betydelig del av avtalene sagt opp.
Utredningen dokumenterer at reindrifta i Trollheimen er veldrevet og blant de mest produktive innenfor samisk reindrift. Hovedproblemet for denne reindrifta er at den har både for usikre og trange rammebetingelser. Usikkerheten er knyttet til at man er bundet av en rettsavgjørelse tuftet på andre premisser enn dagens, og at de politiske og faglige myndigheter derfor har måttet etablere ett alternativt rettsgrunnlag. Dette har vært en krevende og langvarig prosess, og det viser seg at konfliktbildet som forelå når denne prosessen ble innledet for 25 år siden, er endret.
Rekreasjonssamfunnets ekspansjon i utmarka utgjør en ny pressfaktor som svekker reindriftas posisjon i forhold til grunneierne. Trangheten i rammebetingelsene skyldes både forhold som man ikke var oppmerksom på ved utarbeidelsen av den opprinnelige driftsplanen, og at myndighetene inngikk kompromisser i forhold til faglig optimale løsninger fordi det politiske handlingsrommet var for snevert. Både inndelingen i primær- og sekundærområder, og til dels de ytre grensene for området, viser seg å være umulig å etterleve ut fra reinens naturlige bruk av landskapet, særlig gjelder dette vertikale bevegelsesmønstre. Det tillate reintallet, på 1600 rein i vårflokk, er dessuten betydelig lavere enn både ressursgrunnlaget og hensynet til et rimelig økonomisk utbytte tilsier.
Utredningen har en rekke anbefalinger: Delingen mellom primær og sekundær områder bør avvikles og områdets ytre grenser bør utvides. Rettsgrunnlaget bør sikres på en mer langsiktig og sikrere måte; primært gjennom ekspropriasjon, spesielt av vinterbeiteområder, sekundært gjennom permanente/meget langsiktige avtaler. Arealvernet bør styrkes gjennom regional dialog. Det tillatte beitebelegget bør økes betydelig, helst til 2500 rein i vårflokk. Dette må forankres formelt i konsesjon og bruksregler. Vinterbeitebruken bør styres sterkere gjennom kortere beitesesong i Igelfjell/Greftstadfjellområdet og rotasjonsmessig bruk av selve Trollheimen Forholdet til etablert landskapsvernområde bør avklares til fordel for reindriftas interesser. Infrastrukturen i Trollheimenreindrifta må også styrkes. | en_US |
