Vold i nære relasjoner på et overgrepsmottak: Ressursbruk og kompetansebehov

Abstract

Introduksjon: Nordlandsforskning sin evalueringsrapport av overgrepsmottakene i Norge (1) «Det beste må ikke bli det godes fiende» påpeker at få overgrepsmottak i Norge gir et tilbud til vold i nære relasjoner. Med utgangspunkt i veilederen «Overgrepsmottak, IS-1457» fra 2007 (2) skal vold i nære relasjoner innlemmes i arbeidet på mottakene på lik linje med seksuelle overgrep. Mottaket for pasienter utsatt for seksuelle overgrep (SO-mottaket) i Vestfold har gjennomført en kartleggingsundersøkelse for å tydeliggjøre konsekvenser ved implementering av vold i nære relasjoner i forhold til kapasitet, samtidskonflikter, organisering og kompetanse for et mellomstort SO-mottak. Materiale og metode: Kartleggingsprosjekt som ble gjennomført i perioden 16.10.10 – 03.02.12, inkluderte 22 pasienter. Data er hentet fra pasientjournal og fra evalueringsskjema som sykepleierne fylte ut i forbindelse med undersøkelsen. Resultater: Halvparten av de voldsutsatte kvinnene kom via politiet. Utløsende årsak til kontakt med hjelpeapparatet var i hovedsak fysisk vold. Et utvidet akutt tilbud, som inneholdt rettsmedisinsk undersøkelse, emosjonell førstehjelp, farevurdering og sørget for psykososial oppfølging, var tidkrevende og stilte krav til bred faglig kompetanse. Oppsummering: Utvidelse av SO-mottaket i Vestfold til å ivareta både seksuelt overgrepsutsatte personer og personer utsatt for vold i nære relasjoner vil kreve bredere tverrfaglig kompetanse og en betydelig ressursøkning.