Show simple item record

dc.contributor.authorRykkja, Lise Hellebøeng
dc.date.accessioned2011-10-13T12:24:07Z
dc.date.accessioned2020-12-10T06:32:03Z
dc.date.available2011-10-13T12:24:07Z
dc.date.available2020-12-10T06:32:03Z
dc.date.issued2009-03eng
dc.identifier.issn1503-0946
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/5095
dc.description.abstractNotatet belyser hvordan myndighetene benytter øvelser for å oppnå bedre krisehåndtering innenfor samfunnssikkerhetsområdet. Øvelser er en viktig metode for å oppnå god krisehåndtering, men vies ofte liten oppmerksomhet i litteraturen. Notatet retter derfor oppmerksomheten mot hvordan øvelser organiseres og gjennomføres, hvilken betydning og innvirkning de har på krisehåndtering, og hvilken funksjon de fyller i myndighetenes arbeid for samfunnssikkerhet. Som illustrerende case benyttes en bestemt øvelse, Øvelse Hordaland 2007. Denne ble gjennomført i regi av Fylkesmannen i Hordaland i november 2007. Scenariet var pandemi. Øvelsen involverte deltakere på ulike forvaltningsnivå og fra både offentlig og privat sektor. Øvelsen illustrerer godt hvordan en krise som regel ikke er avgrenset til en bestemt sektor. Notatet viser at øvelser er nyttige for å oppnå god krisehåndtering. Samtidig representerer øvelser svært viktige samordnings- og styringsverktøy for sentrale myndigheter. Ved å gjennomføre øvelser kan myndighetene aktivisere hele eller deler av en organisasjon, eller flere virksomheter på ulike nivå og i forskjellige sektorer. Øvelsen kan ha som mål å oppnå bedre oversikt, økt kompetanse og bedre samarbeid innenfor et bestemt område. Det kan også dreie seg om å teste personell eller utstyr. Øvelser vil i tillegg ha en bestemt samordningsfunksjon. Slik samordning er særlig relevant innenfor samfunnssikkerhet og krisehåndtering, både fordi en krise krever handling og samhandling mellom mange ulike aktører. I tillegg er organiseringen av feltet fragmentert. Dette aktualiserer problemstillinger knyttet til organisering, spesialisering og flernivåstyring. I Øvelse Hordaland 2007 var det et sentralt mål fra Fylkesmannen å oppdatere planverk og generell kunnskap om krisehåndtering og pandemi i kommunene. Dette ble også fremhevet som et viktig resultat i evalueringen av øvelsen. En sentral konklusjon er at myndighetene på denne måten benytter øvelser nettopp for å oppnå bedre og mer styring innenfor bestemte områder.en_US
dc.description.abstractEmergency exercises or drills are frequently used to enhance crisis management and civil protection. Even though they are important, they attract limited attention in present literature. This paper attention to such exercises, focusing how they are organized and carried out, their significance and influence on crisis management, and their function in government efforts to ensure civil protection. «Øvelse Hordaland 2007», carried out by the County Governor of Hordaland in Norway in November 2007, is used as an illustrative case. The scenario for the exercise was a influenza pandemic. It engaged different administrative levels and participants from both public and private sector. The scope of this exercise amply illustrated that a crisis generally is not defined to one particular sector. The paper argues that exercises are useful tools for crisis management. Exercises are at the same time central policy tools used by government to attain coordination and governance. Through exercises the government can activate a whole organisation, several organisations combined or specific parts of an organisation, and participants from different organizational levels and sectors. The ultimate goal of the exercise may be to gain overview of emergency preparedness and relevant actors, to enhance overall knowledge or specific skills, and/or to enhance collaboration within specific fields. It may also be carried out in order to test personnel or technical equipment. The paper shows that exercises also may have a specific coordination function. This is of particular importance in crisis management and civil protection. A crisis demands action as well as interaction between many different actors. In addition, responsibility for civil protection is fragmented. Thus, organisation, specialisation and multi level governance are relevant discussion topics. A central aim for «Øvelse Hordaland 2007» was to update crisis planning and knowledge of a possible pandemic scenario within the responsible municipalities of Hordaland county. This was also emphasized as an important result in the evaluation of the exercise. A central conclusion is therefore that emergency exercises and drills represent important governance tools for central government.en_US
dc.language.isoengeng
dc.publisherStein Rokkan Centre for Social Studieseng
dc.relation.ispartofseriesWorking Paperen
dc.relation.ispartofseries2-2009en
dc.title"Øvelse gjør mester?". Øvelser som virkemiddel for bedre krisehåndtering og samfunnssikkerheteng
dc.typeWorking papereng
dc.rights.holderCopyright Stein Rokkan Centre for Social Studies. All rights reserved
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200nob


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record