Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSandvik, Hogne
dc.contributor.authorHunskår, Steinar
dc.contributor.authorBlinkenberg, Jesper
dc.date.accessioned2018-03-23T13:41:30Z
dc.date.accessioned2020-12-10T06:27:10Z
dc.date.available2018-03-23T13:41:30Z
dc.date.available2020-12-10T06:27:10Z
dc.date.issued2018-03-22
dc.identifier.isbn978-828361-017-8
dc.identifier.issn1891-3474
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/17544
dc.description.abstractDenne rapporten er basert på elektroniske refusjonskrav fra legevakt i årene 2006 til 2017. For hver pasientkontakt blir det laget et regningskort til Helseøkonomiforvaltningen (Helfo). Disse regnings-kortene inneholder opplysninger om personalia og diagnosekode, samt takstkoder. Det er egne takstkoder for ulike typer pasientkontakter, og tilleggstakster for tidsbruk og ulike prosedyrer som blir utført. Det er også egne tilleggstakster dersom legen har spesielle kvalifikasjoner. Det var i 2017 litt over to millioner pasientkontakter, hvorav 65,7 % var konsultasjoner og 3,3 % sykebesøk. Telefonkontakter utgjorde 28,6 %. Antall konsultasjoner er relativt stabilt. Antall telefonkontakter har vist en økende tendens over flere år, trolig fordi telefonkontakt med sykepleier oftere resulterer i regningskort enn tidligere. Antall sykebesøk har vist en nedadgående tendens over mange år. Ved årtusenskiftet ble det beregnet at det ble utført ca. 357 000 sykebesøk på legevakt. Lavest antall ble registrert i 2015 med 63 192 sykebesøk. Siden har antallet gått litt oppover igjen. I 2017 var det 66 977 sykebesøk fra legevakt. Sykebesøk er en kontaktform som nesten utelukkende forbeholdes eldre pasienter. Statistikken viser ellers at det er vaktleger i små utkantkommuner som oftest kjører i sykebesøk. 40 % av legevaktkontaktene skjer i helgene, 60 % på de fem ukedagene. De travleste periodene i 2017 var julehelgen og påsken. Diagnosefordelingen er gjennomgående stabil fra det ene året til det andre, men bruken av allmenne og uspesifikke diagnoser (f.eks. «helseproblem/sykdom») er stadig økende. I 2006 var 13,1 % av kontaktene kodet med slike diagnoser, i 2017 var andelen steget til 31,4 %. Ved telefonkontakter var hele 73,8 % av alle diagnosene uspesifikke i 2017. Økende bruk av uspesifikke diagnoser svekker mulighetene til å fremskaffe nyttig og pålitelig statistikk over sykdomsutbredelsen blant pasienter i primærhelsetjenesten. I konsultasjoner, hvor det alltid er legen som setter diagnosen, er diagnosefordelingen svært stabil og med bare 12,6 % uspesifikke diagnoser. Her er sykdom i åndedrettsorganene og muskel- og skjelett-lidelser de vanligste diagnosene. De hyppigste enkeltdiagnosene er forkjølelser, urinveisinfeksjoner, abdominalsmerter og sår/kutt. Det er en klar overrepresentasjon av sykdommer i åndedrettsorganer om vinteren. Omvendt sees en overrepresentasjon av hudlidelser om sommeren. Det er også døgnvariasjoner: Psykiatri og mage-lidelser er overrepresentert om natten, mens en ser relativt mindre sykdommer i åndedrettsorganer, muskel/skjelett, øye og øre. Ulike aldersgrupper har også ulike diagnosespekter. Sykdommer i åndedrettsorganene og øre avtar med alderen, mens hjerte- og karsykdommer og urinveislidelser øker. Hudlidelser er overrepresentert i barneårene, psykiatri og muskel/skjelett blant unge og voksne. Antall skader som er behandlet ved norske legevakter viser stor grad av stabilitet over tid. Det har imidlertid vært en økning i noen skadetyper. Siden 2006 har antall kontakter for forgiftningstilfeller økt med 29 % og hodeskader har økt med 26 %. På den andre siden har antall kontakter for øyeskader blitt redusert med 14 %. Det har lenge vært en økende bruk av laboratorieundersøkelser på legevakt. Den viktigste enkeltanalysen er CRP, som ble brukt i 38,3 % av konsultasjonene. Det har også vært en økende bruk av tidstaksten, som i 2017 ble brukt i 41,6 % av konsultasjonene. Bruken av sykmeldinger var høyest i 2007 med 7,4 % av konsultasjonene. I 2017 resulterte 3,6 % av konsultasjonene i sykmelding. Deltakelse i legevakt er obligatorisk for fastleger, men i virkeligheten ivaretas mange av legevaktene av andre leger, som heltidsansatte vaktleger, LIS1-leger (turnusleger), sykehusleger og stipendiater. Akuttmedisinforskriften setter visse kompetansekrav til leger som skal ha legevakt uten bakvakt, men helseministeren har nylig valgt å utsette innføringen dette kravet. Bakgrunnen er at mange kommuner mangler tilstrekkelig antall vaktkompetente leger. I denne rapporten har vi analysert vaktlegene nærmere. I 2017 deltok knapt 60 % av fastlegene (eller deres vikarer) og 38 % av fastleger med spesialitet i legevakt. Fastlegene utgjorde 69-74 % av alle vaktleger, fastleger med spesialitet 25-27 %. Av fastleger i vakt hadde 37-39 % selvstendig vaktkompetanse fordi de var spesialist i allmennmedisin. Det var også 5 % av andre vaktleger som var spesialist i allmennmedisin. Andelen fastleger i vakt var høyest i små utkantkommuner. Fastleger i vakt har færre pasientkontakter enn andre vaktleger, noe som medfører at fastlegene utfører bare 58 % av alt vaktarbeidet. Spesialister i allmennmedisin utfører 21 % av alle konsultasjoner, et tall som har vært ganske stabilt de senere årene. I alle aldersgrupper har kvinnelige vaktleger færre pasientkontakter enn mannlige vaktleger. Tallene viser tilsynelatende at vaktdeltakelsen blant fastleger har vært høyere siden 2016, men dette har sammenheng med to metodeforhold som medfører at analysene for 2016 og senere er mer i tråd med virkeligheten: Tidligere har fastleger blitt definert som leger registrert i Fastlegeregisteret. Dette har medført at vikarer ofte ikke har blitt registrert som fastleger. Fra 2016 blir fastleger definert som leger som har sendt fastlegeregninger til Helfo. Dette gir en mer fullstendig dekning. Det har de senere årene vært et stort metodeproblem at mange av kontaktene har vært med uidentifiserte leger. Dermed har det vært usikre anslag for hvilke leger som faktisk har legevakt. Med virkning fra 1. januar 2016 har meldingsformatet til Helfo blitt utvidet, slik at legevakten nå på hver regning kan innrapportere hvem som er utførende behandler. Dette har gitt et bedre datagrunnlag, og i 2017 var bare 0,1 % av kontaktene med uidentifisert lege.en_US
dc.language.isonobeng
dc.publisherNasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Research Helseeng
dc.relation.ispartofseriesRapport; 2-2018
dc.titleÅrsstatistikk fra legevakt 2017eng
dc.typeResearch reporteng
dc.description.versionpublishedVersion
dc.identifier.cristin1576696


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel