Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorJohnsen, Grethe E.
dc.contributor.authorHunskår, Steinar
dc.contributor.authorZachariassen, Signe M.
dc.contributor.authorAlsaker, Kjersti
dc.contributor.authorNesvold, Helle
dc.date.accessioned2017-03-24T13:59:55Z
dc.date.accessioned2020-12-10T06:27:12Z
dc.date.available2017-03-24T13:59:55Z
dc.date.available2020-12-10T06:27:12Z
dc.date.issued2017-03
dc.identifier.isbn978-82-8361-009-3
dc.identifier.issn1891-3474
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/15615
dc.description.abstractBakgrunn: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og Nordlandsforskning har beskrevet utfordringer knyttet til faglig kvalitet, organisering og finansiering ved landets overgrepsmottak. Nklm foreslo i 2009 en rekke tiltak for å bedre kvaliteten ved overgrepsmottakene. Den 8. mars 2013 kom Meld. St. 15 (2012 – 2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve. Meldingen foreslo å flytte ansvaret for overgrepsmottakene fra kommunehelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten fra 2015. Bakgrunnen for dette var de ulke utfordringene som var dokumentert. I mai 2013 ble forslaget vedtatt i Stortinget, og de overgrepsmottak ved legevakter som fungerte godt, kunne videreføres gjennom avtaler med helseforetak. I statsbudsjettet for 2015 ble overføringen av ansvaret for mottakene utsatt til 2016. Denne undersøkelsen kartlegger status for overgrepsmottakene etter omorganiseringen. Materiale og metode: I desember 2016 foretok Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin en kartlegging av status for overgrepsmottakene etter omorganiseringen til spesialisthelsetjenesten. Kartleggingen ble gjennomført som telefonintervju med ledelsen ved samtlige 24 mottak. Resultater: Nklm sin kartlegging viser at det har skjedd en positiv utvikling. Flere områder er blitt tatt tak i ved omorganiseringen. Robuste mottak ved legevakt og helsehus hadde i tråd med intensjonen fått fortsette i form av avtaler med helseforetak. Nye mottak er under etablering der det før var lange reiseavstander. Resultatene viser at bare 4 av 24 mottak er lokalisert ved gynekologiske avdelinger. De fleste andre er lokalisert enten ved legevakt eller akuttmottak. Det er imidlertid en alvorlig mangel at ikke alle mottak har etablert beredskapsvakt og dermed fortsatt baserer seg på ringeliste for lege og sykepleier. Nklm finner det bekymringsfullt at det fortsatt er usikkerhet omkring avtalene med helseforetakene for de to største mottakene i landet, Oslo og Bergen. Fortsatt er den rettsmedisinske kompetansen flere steder ikke god nok blant legene ved mottaket. Medisinsk og psykososial oppfølging var på plass bare ved om lag halvparten av mottakene, til tross for sterke anbefalinger om å etablere slikt tilbud. Konklusjon: Nklm sin vurdering er at den nye modellen med forankring i spesialisthelsetjenesten har medført flere forbedringer. Det er imidlertid fortsatt stort behov for vesentlige forbedringer innen viktige områder ved mange mottak. Bare ved ytterligere organisatorisk utvikling og økt kompetanse kan man sikre god pasientbehandling, tilfredsstillende rettsmedisinsk standard og bærekraftige overgrepsmottak. Over tre år etter vedtaket om ansvarsoverdragelse til spesialisthelsetjenesten har ikke omorganiseringen løst de utfordringene den var ment å løse. Det haster med å få et forsvarlig og likeverdig tilbud i alle deler av landet, både rett etter overgrepet og i oppfølgingen.en_US
dc.language.isonobeng
dc.publisherNasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Research Helseeng
dc.subjectOvergrepsmottakeng
dc.subjectVold i nære relasjonereng
dc.subjectStortingsmelding 15eng
dc.subjectSpesialisthelsetjenesteneng
dc.titleOvergrepsmottak 2017. Status etter spesialisthelsetjenestens ansvarsovertakelseeng
dc.title.alternativeStatus etter spesialisthelsetjenestens ansvarsovertakelseeng
dc.typeResearch reporteng
dc.description.versionpublishedVersion


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel