Miljøeffekter av flomsikring
Pulg, Ulrich; Hauer, Christoph; Stranzl, Sebastian Franz; Hamper, Rowan; Postler, Christoph; Enqvist, Martin; Bjørklund, Jonathan; Velle, Gaute; Bodin, Christian Lucien; Koizumi, Shuntaro; Haugland, Adrian
Research report
Published version
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
- LFI rapportserie [388]
- Publikasjoner fra Cristin [1857]
Abstract
Målet med studien var å undersøke miljøeffekter av fysiske flomsikringstiltak, som erosjonssikring og flomvoller. Arbeidet ble gjennomført høsten 2023 på utvalgte strekninger i Juleelva (Tana), Daleelva (Vaksdal), Ramneselva (Tønsberg), Jølstra og Anga (Sunnfjord). Insekter, bunndyr, fugler, amfibier, reptiler, pattedyr, fisk, naturtyper og vegetasjon ble undersøkt, med hovedfokus på endringer i habitat. For laks, sjøaure og delvis sjørøye ble det gjennomført kvantitative undersøkelser høsten 2023. I tillegg ble hydrauliske effekter undersøkt. Blant de fysiske flomsikringstyper dominerte ordna steinlag (48 %, andel elvelengde), fulgt av flomvoller (30 %), plastring (19 %), terskler (2 %) og flommur (1 %). Fysisk flomsikring har forringet miljøforhold for naturtypisk flora og fauna i de undersøkte elvene. Dette skjedde gjennom direkte påvirkning av elvebredder og flomsoner samt reduserte oversvømmelser og morfodynamikk, men også i dalbunnen rundt elvene. Flomsikring har muliggjort sterke miljøforandringer som følge av arealbruksendringer. Det gjelder særlig areal for landbruk (+ ca. 35 prosentpoeng av undersøkt areal i dalbunn) og urbanisering (+ ca. 33 prosentpoeng), og også brakkareal og skrotemark uten tilsynelatende bruk. Endringene gikk på bekostning av flomskogmark (- ca. 41 prosentpoeng), flomfastmark og grusøyr (-16 prosentpoeng) samt vassdragsareal (- 8 prosentpoeng). Påvirkning på vannmiljøet var større i elvestrekninger med glatt plastring, kanalisering og fjerning av kantvegetasjon. Påvirkningen var mindre der sikringer var tilbaketrukket, breddene naturtypisk, og der det var et heterogent ordna steinlag med kantvegetasjon. Det ble funnet signifikante forskjeller med lavere tettheter av både gytefisk (-50 %) og ungfisk (-61 til -80 %) i plastrede strekninger med kanalaktig preg sammenlignet med strekninger som var naturtypisk, hadde tilbaketrukket sikring eller heterogent ordna steinlag med kantvegetasjon. Utover dette ble det funnet mange fremmede plantearter på fysisk flomsikring. De hydrauliske effektene av flomsikringene var tosidig. På en side muliggjorde de arealbruksendringer, først og fremst landbruk og urbanisering, gjennom utestenging av oversvømmelse og morfodynamikk opp til ca. 20-200-års flommer. På den andre siden reduserte de avløpskapasiteten (-39 %) betydelig, hovedsakelig grunnet innsnevring. Hydrauliske erosjonskrefter har blitt økt (Froude tall + 4 %, skjærspenning + 16 %). Er flommer større enn dimensjonering vil det ofte være større skadepotensial siden kostbar arealbruk ble etablert nær elvene og siden vannets erosjonskrefter er akselerert. Resultatene bør tas hensyn til ved fremtidens flomrisikohåndtering. Behovet for klimatilpasning under større og hyppigere flommer vil kreve heller større enn mindre avløpskapasitet. I tillegg kommer behovet for å sikre og bedre miljøtilstand i og langs vassdrag etter blant annet naturmangfoldloven, vannforskriften og naturavtalen. Det anbefales i større grad å ta i bruk hele bredden av den omfangsrike verktøykassen til flomrisikohåndtering som rekker fra arealplanlegging, vassdragsrestaurering, sedimentforvaltning, naturbaserte løsninger, flomdemping og flomavledning til fysiske flomsikringer. Dette muliggjør en fremtidsrettet flomrisikohåndtering som tar hensyn til natur, arealbruk og klimaendringer. Dersom det velges naturbaserte løsninger og tilbaketrukket sikring med plass til mer flomvann, naturtypiske bredder og kantvegetasjon, og særlig elverestauring med utvidelse av elvestrekninger samt bevaring av flomsoner, vil både miljøtilstand og flomrisikohåndtering kunne sikres og forbedres. Miljøeffekter av flomsikring