| dc.description.abstract | Innkrysning av rømt oppdrettslaks vurderes som en av de største truslene mot villaks. Overvåking av innkrysning og innsig av oppdrettslaks samt uttak av oppdrettsfisk gjennomføres i en rekke lakseelver. I mindre kystvassdrag har denne tematikken imidlertid ikke blitt belyst og det er usikkert i hvor stor grad innkrysning av oppdrettslaks forekommer i disse. I dette prosjektet har vi analysert innkrysning av oppdrettslaks i laksunger fra 11 mindre kystvassdrag i Vest- og Sørlandet (middel vannføring 0,085-1,8 m3 /s). Det ble påvist innkrysning av oppdrettslaks i nesten alle vassdrag, med store variasjoner mellom vassdrag og regioner. På Vestlandet viste lakseprøvene fra Fjellvassdraget og Øyreselva en ekstremt høy grad av oppdrettsopphav på henholdsvis 95,4 % og 92,5 %, etterfulgt av Austrepollelva med 21,5 % oppdrettsopphav, og Steinviksbekken og Matreelva med henholdsvis 12,8 % og 14,7 % innkrysning. Estimert innkrysning i prøvene fra Apeltunelva og Sælenelven var på henholdsvis 6,5 % og 7 %. Lengre sør i Rogaland og Agder ble det estimert en lavere grad av innkrysning. I Forsandåna (Rogaland) ble det estimert 4,9 % innkrysning, i Logbekken (Agder) 9,5 %, og Lonebekken 4,5 %. Det ble ikke målt innkrysning av oppdrettslaks i Storebekken (Agder).
Våre resultater viser at små kystvassdrag kan virke som formeringssted for rømt oppdrettslaks. Avkom av rømt laks kan konkurrere med villaks og sjøaure direkte i de små kystvassdragene, men også spre gener til andre vassdrag. Situasjonen bør kartlegges i flere regioner og vassdrag. Skal denne trusselen for villaks og sjøaure reduseres, bør det vurderes og igangsettes tiltak som reduserer innkrysning av oppdrettslaks, deriblant bruk av steril oppdrettslaks, hindring av rømming og uttak av oppdrettsfisk i vassdragene. Også redusering av andre trusler mot villaks- og sjøaurebestander vil kunne dempe innkrysningspotensialet til rømt fisk siden tallrike naturlige bestander er mindre utsatt for innkrysning enn svekkede bestander. | en_US |
