| dc.description.abstract | Flere store flommer har rammet Lærdalselva i de siste årene, men spesielt flommen i 2014 og i 2018 var store. Under storflommen i oktober 2014 kom det spesielt store nedbørsmengder på kort tid i Tynjadalen, som medførte at sideelva Kuvelda ble svært stor og fraktet mye masser ut i Lærdalselva. Dette var i hovedsak masser fra store erosjonsskader langs elvebreddene i hele Tynjadalen, der også en del av Statens Vegvesen sitt deponiområde for sprengstein fra Lærdalstunnelen raste ut i elva. I forbindelse med flommen i 2014, fikk vi i oppdrag fra Lærdal kommune om å gjøre en habitatkartlegging av Lærdalselva fra Voll bru til sjø (Skår et al. 2017). Bakgrunnen var at kommunen ønsket å ha et større kunnskapsgrunnlag for strekningen i forbindelse med eventuelle søknader om uttak av masser etter skadeflommen i 2014. Hovedkonklusjonen fra denne kartleggingen var at det i mange av terskelbassengene var mye sand og silt som tettet hulrommene i elvebunnen og dannet dårlige skjulområder for ungfisk, samt at terskelbassene trolig også var blitt grunnere etter masseforflytningene. Områder med middels og gode skjulmuligheter for ungfisk ble i all hovedsak registrert der vannhastigheten var høy, langs kantene og i selve terskelkronene. Det ble foreslått å ta ut tilførte finmasser og/eller rive/justere terskler samt å åpne opp lukkede sideløp. Disse foreslåtte tiltakene vil være gode tiltak for å øke ungfiskproduksjonen på strekningen fra Tønjum og ned til sjøen. Videre ble det presisert i denne rapporten at de foreslåtte tiltakene krever en mer detaljert gjennomgang av flomsikring, terskler, ledebuner, sideløp og bekker som kan resultere i en samlet tiltaksplan. Forholdene ligger godt til rette for å kunne gjennomføre en kunnskapsbasert miljøvennlig flomsikring i Lærdalselva. Disse forslagene står ved lag etter denne undersøkelsen. Det presiseres at det er stor sannsynlighet for at det kommer økte masser ut fra Tønjumdalen etter at flommen i 2014 har «revnet opp» deler av dalbunnen og løsnet opp store arealer med stein, grus og finmasser. Dette betyr at denne type masser på nytt vil transporteres ut i elva og at alle tersklene ytterligere forsinker transporten av disse massene videre ned og ut av elva. Siden den store flommen i 2014 har elvebunnen i Lærdalselva fått tilført store mengder masser fra Tønjumdalen. Gjentatte flommer vil tilføre nye masser og føre til vedvarende dårlig habitatkvalitet for ungfisk grunnet dårlige skjulmuligheter. Dette fikk vi et eksempel på ved flommen i oktober 2018 som tilførte nye masser ut i hovedelva fra Tønjumdalen. NORCE LFI har fått oversendt dronefilm av elvebunnen fra sjø og opp til Bø. Filmen, som ble tatt etter flommen i oktober 2018, viser tydelig tilførte masser i Lærdalselva fra utløpet av Kuvelda. Videre viser dronefilmen at områder nedstrøms utløpet av Kuvelda i Lærdalselva, som har de samme hydromorfologiske egenskapene som ved våre fire undersøkte lokaliteter, har samme avsetning av sediment i elvebunnen. I de mer sakteflytende delene av elva er det avsatt mer finsediment enn i de mer strømsterke partiene hvor vannstrømmen vasker finsedimentet videre ned i elva til de avsettes i de mer sakteflytende områdene. Dette viser at resultatene for våre fire undersøkte lokaliteter mest sannsynlig gjelder for andre områder i Lærdalselva med tilsvarende hydromorfologiske egenskaper. Noen steder kan enkelte gyteområder også teoretisk bli negativt påvirket, men effekten er trolig ikke så stor siden de fleste gyteområdene ligger i de mer strømrike delene av elva, hvor finstoff og sand transporteres forbi. Tersklene forsinker transporten av sediment og forsterker den negative effekten ytterligere. | |
