Overvåking av gassmetning i Vetlefjordselva 2014–2015

Abstract

Overvåkingen av gassmetning i Vetlefjordelva i 2014 og 2015 viste at det i perioder forekom moderat gassovermetning nedenfor Mel kraftverk (median 105 %, maks. 108 % TGP). Vannet fra restfeltet (referanse) var ikke overmettet (median 101 % TGP), med unntak av enkelte episoder under flom da det ble registrert kortvarige overmetningstopper i restfeltet (opptil 105 %). Gassovermetning i kraftverksutløp faller sammen med drift i Mel kraftverk. Overmetningsperiodene i kraftverksutløp var langvarige (50 % av tiden 105 % TGP eller mer), og kom som daglige bølger når kraftverket ble effektkjørt fra oktober til april. Området som rammes av verdier over 103 % er fra kraftutløpet og 600 m nedover. Den kunstige overmetningen er så lav at den ikke betraktes som akutt dødelig for bunndyr eller fisk, men den kan føre til at fisk unnviker grunne partier i en 600 m lang strekning nedenfor kraftverksutløpet. Stress eller økt sårbarhet mot sykdom kan heller ikke utelukkes.

Gassovermetning kan være en faktor som bidrar til å forklare lave ungfisktettheter (sjøaure og laks) funnet ved el-fiske nedenfor kraftverksutløpet, for eksempel som følge av at ungfiskene har unnveket overmetningen. Her spiller sannsynligvis også andre faktorer inn. Særlig påfallende var at det fantes lite skjul i elvebunnen nedenfor kraftverket, et armeringslag, og finsediment i hulrommene. Dette er velkjente effekter av elveregulering med forbygning og endret vann- og sedimentdynamikk, og dette kan være en årsak til reduserte habitatforhold her. Samtidig har restfeltet rett ovenfor moderate men relativt sett betydelige bedre fysiske habitatforhold, samt et mer naturlig vannføringsregime og høyere vanntemperatur i sommerhalvåret. Det er sannsynlig at ungfisk av både laks og sjøaure foretrekker dette området som habitat så lenge det er tilstrekkelig med vann der, og bare dette er nok til å forklare forskjellen i fisketetthet. Habitatforholdene bør derfor inkluderes i betraktningen, ikke minst fordi de kan påvirke hele vassdraget nedenfor mens virkningen av gassovermetningen trolig er begrenset til maksimalt de første 600 m etter kraftverksutløpet.

Det anbefales å utrede habitatforholdene i Vetlefjordselva nøye (etter Forseth og Harby 2013) med vekt på sedimentkvalitet, temperatur og vannføring. Disse har trolig større potensial for effekter på fiskeproduksjonen enn den moderate gassovermetningen. For å vurdere subletale doser av gassovermetning som ved Mel kraftverk trengs det mer forskning. Uten mer presis kunnskap om biologiske effekter av subletale doser vil det ikke være mulig å bedømme om det trengs avbøtende tiltak for å redusere gassovermetningen og dens virkning, eller om de moderate verdiene nedenfor Mel kraftverk kan tolereres.